Lilloseter - godt besøkt serveringssted sentralt i Lillomarka. Stedet ble drevet av Oslo Gullsmedarbeideres Forening fram til 1950 da kommunen overtok. (Foto: Even Saugstad).

Fra Linderud T-banestasjon går det på fortau eller vei opp til Tonsenhagen skole. Her starter skogsveien rett bak skolegården. Sykkelskiltet forteller at det er sju kilometer til Lilloseter, og fem til Linderudkollen. Vi følger blå- og rødmerket vei rett nordover. Som ellers er det stigende første delen inn i Marka. Vi følger østsiden av Årvollåsen, og det kommer noen overraskende krappe og steile opp- og nedoverbakker. Alnsjøen ligger til øst og det byr seg flere anledninger til å legge fra seg sykkelen og vandre rundt den, men vannet har drikkevannsrestriksjoner så verken bading eller fisking er tillatt. Før kjøleskapets tid, var Alnsjøen ett av flere vann i Lillomarka det ble skåret is på.

Ved neste veiskille forteller skiltene at halve veien til Linderudkollen er tilbakelagt. Veien dit opp er stort sett oppoverbakker.

Spor etter gruvedrift
Veien videre passerer en av de mange sporene etter gruvedrift i området. Et skilt utenfor gruveinngangen forteller at dette er en del av de Gothalfske Kobberverk som ble startet opp allerede 1705. Gruvene ble først bare drevet noen få år, men startet opp igjen og drevet på 1850-tallet. Også da uten den helt store lønnsomheten.

Nytt veikryss byr på muligheten til å sykle over Solemskogen og derfra ned til Grefsen/Kjelsås, eller fortsette østover mot Breidsjøen, og eventuelt avslutte turen i neste veikryss og ned igjen mot Ammerud vest. Det mangler ikke på muligheter for korte turer i Lillomarka!

Istedet for å korte turen ned, velger vi å fortsette nordover. Vi fortsetter langs Breidsjøen og ser over til Røverkollen med TV-tårnet på Romsås. På nordsiden av sjøen kan vi nå velge å sykle rett til bademuligheter i Steinbruvatnet på Øvre Grorud eller fortsette turen nordover til Lilloseter.

Turen opp til Lilloseter går gjennom Bispedalen, som byr på tildels tunge motbakker. Oppe på toppen kan Lilloseter by på forfriskninger.

Turen kan forlenges til hjertet av Lillomarka, Lillomark-kapellet og Sinober, ved å følge veien videre forbi Lilloseter og over på god sti. En drøy kilometer trilling før du er ute på nytt veisystem.

Bademuligheter i Steinbruvann
Hjem igjen følger vi samme vei ned gjennom Bispedalen. Farten kan bli høy, og det er mange turfolk, både til fots og på sykkel, så vis hensyn. Nederst i bakken kan vi ta samme vei vi kom opp, eller fortsette til venstre på lett kupert vei mot Grorud. I første veiskille fortsetter veien til Steinbruvann rett fram, eller du kan ta til høyre forbi Huket Pukkverk og videre til Ammerud T-banestasjon.

Vi velger veien mot Steinbruvann. Her tar vi til venstre for å få med oss den smale sykkelveien rundt vannet. Vannet byr på mange flotte raste- og badeplasser. Godkjent bålsted i både i sør- og nordenden av vannet. Steinbruvann var drikkevann fram til 1971.

Badedammen ligger litt lenger ned. Dette er et vann som ble laget i 20-årene for å gi en bademulighet da Steinbruvannet var drikkevann. Etter en dukkert fortsetter vi nedover og sørover og følger Bergensveien ut av skogen og inn i drabantbyen til Grorud T-banestasjon.

Ole Høilands hule
Stortyven Ole Høiland (1797 - 1848) hadde et av sine mange skjulesteder i Lillomarka. En hule på Storhaug har fått navn etter storforbryteren. Hula ligger nord for lysløypa mellom Linderudkollen og Lilloseter. Ta av fra veien opp på stien på Storhaug. Hula ligger på østsiden av åsen i en liten dal ca 300 meter fra veien.

Ole Høiland forsynte seg blant annet med 64.000 spesidaler (256.000 kroner) fra Norges Bank i 1834, og gjemte seg seinere i Marka. Den legendariske stortyven rømte hele 11 ganger fra fengselet. Hula i Lillomarka går også under navnet "Skattehula".

Marka til Lille O
De to Grefsengårdene, Store og Lille O (Storo og Lillo) har fått navnene sine etter å - elv. Lillo gård kjøpte i 1809 seter og skog i åsen over mot Nittedal. Seteren fikk navnet Lilloseter og i 1931 ble det foreslått at skogsområdet skulle få navnet Lillomarka. Andre navn som har vært i bruk på skogområdet mellom Hadelandsveien og Gjøvikbanen er Grefsenmarka, Grorudmarka, Ammerudskogen og Skøyenmarka. Halvparten av Lillomarka ligger i Nittedal, og Nittedal kommunestyre vedtok derfor i 1978 at skogen innenfor kommunegrensen skal hete Nittedalsmarka

Til toppen - Tips en venn!