Nordmarka på langs - fra Jaren til Røa
Langtur gjennom fire fylker fra kulturlandskapet på Hadeland gjennom hjertet av Nordmarka. Turen bringer deg til deler av Marka som er mye brukt av befolkningen på Ringerike, Jevnaker og Hadeland, men som nok er mindre kjent for folk i Oslo-området. Trillestiene gjør at turen ikke anbefales for små barn, og er uframkommelig med tilhenger. Turen kan gjennomføres på en dag, men overnatting anbefales. Dersom den kombineres med tur 5 er den mer famlievennlig, eventuelt med overnatting på både Trantjern og Katnosa.
![]() Foto: Bjørn Kummeneje
![]() Brua over utløpet av Kringla. Gjennom Svarten/Kringla/Langli- vassdraget ble det fløtet store tømmermengder, særlig tidlig på 1800-tallet da kjerraten dro stokker opp fra Steinfjorden til Storflåtan. (Foto: Bjørn Kummeneje)
![]() |
Oppover mot Kongeveien er bakkene seige, men hver dråpe svette omsettes i høydemeter som belønnes med stadig flottere utsikt over Hadelandsbygda Jaren og Jarenvannet. Kongeveien følger toppen av åsryggen.
En avstikker i gal retning, ca 1 kilometer nordover fra krysset ved Alm, ligger Hadeland folkemuseum. (Åpningstidene er Juni, juli og august, åpent tirsdag - søndag
12-17. tlf 61 31 32 80) Rett utenfor museumsområdet ligger Tingelstad gamle kirke, en av tre bevarte steinkirker fra middelalderen i Gran kommune (se bilde bak på omslaget). Herfra har du flott utsikt over Hadeland, med åser og fjell i det fjerne.
Mot vest ser du Veståsen, Norefjell, Ådalsfjellene og den nye Tingelstad kirke, mot sør Granavollen med Søsterkirkene og Steinhuset. I sørvest stikker Sølvsberget opp, mot øst Rånåsen med Hvalbykampen og mot nord Brandbukampen.Mot vest ser du Veståsen, Norefjell, Ådalsfjellene og den nye Tingelstad kirke, mot sør Granavollen med Søsterkirkene og Steinhuset. I sørvest stikker Sølvsberget opp, mot øst Rånåsen med Hvalbykampen og mot nord Brandbukampen.
Kongeveien sørover fra Alm beveger seg opp og ned mellom gårder og jorder. Tidlig en søndag morgen er det bare kubjeller og suset i bjørketrærne som bryter stillheten. Dette er et av de flotteste levende kulturlandskapene i det sentrale østlandsområdet.
Søsterkirkene
Utsikten skifter for hver sving og bakketopp, et spennende område å oppleve fra sykkelsetet. Plutselig oppdager vi et hvitt, høyt, smalt hus med spisst saltak på en av gårdene. Det er Steinhuset (1300-tallet), den eneste bevarte steinbygning fra middelalderen på bygdene i Norge. Steinhuset ligger på Granavollen sammen med Søsterkirkene. Granavollen er et gammelt knutepunkt der den bergenske hovedvei og gamle kongeveier møttes. Mariakirken og Nicolaikirken fra 1100-tallet er ganske like og ligger tett inntil hverandre og har derfor fått tilnavnet Søsterkirkene. Den ene kirken ble bygget for sognet mens den andre ble bygget for fylket.
På venstre side like før Austad ligger en landhandel kloss inntil veien. Her kan du fylle opp beholdningen av rosiner og sjokolade hvis du kommer forbi en hverdag. Landhandelen er riktig gammeldags, med varer hengende i taket, masse små hyller og skuffer og en lang disk med klaff og betjening bak.
I krysset mellom riksveien og Myllaveien kommer de som har valgt en kortere variant av turen og har tatt toget til Lunner. På utfartsdager kan det være en del trafikk her - Mylla er et populært utgangspunkt for dagsturer. Ca 5,5 km opp fra krysset viser et lite blått skilt inn til Brattvold. Hvis du velger denne veien kan du komme rundt på nordsiden av Mylla. Det er ikke sammenhengende vei her, så du må regne med å trille sykkelen noe over endel brakklagte jorder og langs stier gjennom skogen.
Vi sparer kreftene til senere, og velger den slagne landevei via Mylla dam. Herfra er det skiltet mot Tverrsjøstallen og Trantjern.
På Trantjern gård er det overnattingsmuligheter og også sjans til å slukke tørsten for forbipasserende. Mat må du derimot ha med selv, og skal du overnatte, lager Solveig Ødegård istand middag av dine råvarer slik hun har gjort det i mange, mange år. Forhåndsbestilling nødvendig.
Rasteplasser ved Tverrsjøen
I krysset 3,5 km syd for Trantjern må du passe på. Tar du rett fram kommer du til Gjerdingen - se tur nr 5. Vi tar krapt til høyre mot Tverrsjøstallen. Langs bredden av Tverrsjøen er det mange fine rasteplasser. Vi er nå ganske nøyaktig halvveis mellom Jaren og Sørkedalen.
Videre sydover fra Tverrsjøstallen nærmer vi oss hjertet av Nordmarka. Spålen-Katnosaområdet er en av Markas perler, og det siste området i Marka som ikke gjennomskjæres av skogsveier, kraftledninger og andre inngrep av nyere dato. Setter du fra deg sykkelen og tar beina fatt vil du få oppleve Oslo-Markas siste villmark.Området er foreslått vernet som landskapsvernområde.
Veiene vi har fulgt fra Mylla hører til Jevnaker almenning. Dette veisystemet henger ikke sammen med veisystemet i Ringkollenområdet, og vi må derfor følge trillestien mot Mosjøen. Den første delen er ganske grei å trille på, men etterhvert blir det mer steinet, deretter våt myr og til slutt ulent skog. Du må orke å løfte/bære sykkelen, og dersom du har tung last anbefales det at du går to turer, en med sykkelen og en med lasten.
Områdene her vest i Marka virker åpnere og lysere enn det vi har lagt bak oss. I motsetning til de fleste andre områder i Marka vil du møte biler på veiene her. Den flotte innsjøen Øyangen er omkranset av hytter og folk fra Hønefoss tar gjerne bilen opp hit for å gå på dagstur. Øyangen er det største vannet på Krokskogen, og vi sykler nesten rundt før vi igjen må trille sykkelen et stykke. Alternativet er en noe lenger vei, rundt Ringkollen til Storflåtan.
Krevende trillesti
Vi følger skilting mot Spålsveien. Trillestien er godt merket og delvis opparbeidet, men lange strekninger går i myr. Det kan være god hjelp i å ha med gummistøvler eller å velge kun tørkeperioder for turen. Vi lot det stå til med ullsokker i joggeskoene. Når vi endelig står på fast grunn igjen kan vi konstatere at syklene er fulle av gjørme og skoene er fulle av vann. Etter turen gjennom skogen er det lett å bli retningsvill, så derfor presiseres det at turen videre følger veien mot høyre.
Rett før Storflåtan kommer du ut på Haukeveien. Hvis du fremdeles har Sørkedalen som mål, må du ta en skarp venstresving og ikke la deg lede mot nordvest. Veien her er lite brukt og er litt steinet og i ferd med å gro igjen, så du bør ta det med ro i bakkene.
Svartengrana
På høyre hånd, rett ved veien på vestsiden av vannet Svarten står Svartengrana, en av de eldste og høyeste grantrærne i Marka. I følge skiltet er treet 38 meter høyt og 185 år gammelt (1993).
Mellom Svarten og Kringla kan du stadig se rester av de rustne tømmerrennene som fraktet tømmerstokker gjennom marka i forbindelse med fløtingen. Renna ble bygget så seint som i 1939.
I krysset ved Kringla tar vi til høyre langs Langlivannet. Vi fortsetter slakt opp til 398 m.o.h. Langlivannet er nesten fem kilometer langt. 13 millioner kubikkmeter drikkevann går årlig herfra til Oslos befolkning.
Strake veier videre gjennom et grønt, frodig landskap bærer oss brått nedover. Vi sykler gjennom Kjelsaas gård, over ferister så det skrangler i løse tenner og vi er ute av Marka. Når vi passerer bommen nederst i søkket er det få minutter til den store parkeringsplassen rett nedenfor Sørkedalen skole.
Herfra blir det å menge seg med biltrafikken i Sørkedalen forbi Bogstad til Røa. Tar du veien øst for elva, får du langt mindre biltrafikk. I Sørkedalselva drar du kanskje kjensel på steder som ble brukt under innspillingen av TV-serien om Brødrene Dals reise på Overfloden?
Svarttjernhøgda - Nordmarkas høyeste topp
Vest for Ølja, mellom Trantjern og Tverrsjøen, ligger Svarttjernshøgda, Nordmarkas høyeste punkt. Med en høyde over havet på 716 meter er det god utsikt over Jevnaker og i godvær kan du se helt til Jotunheimen. Vil du opp på toppen, setter du sykkelen enten ved Sinnersetra eller ved Tverrsjøstallen. Herfra går det merket sti på vestsiden av Ølja og du tar av en umerket sti derifra og opp de nesten 200 høydemetrene til toppen. Nord for Svarttjernhøgda ligger Pyttmyrene. Her samles de første dråpene til det som etterhvert blir til Akerselva.
Til toppen - Tips en venn!

























Foto: Bjørn Kummeneje









