Heggelia er en av de mange gamle Marka-stuene med tradisjon. Åpent i helgene - verdt et besøk! (Foto: Even Saugstad) Stien sør for Løvlia er mye brukt av syklister (Foto: Even Saugstad)

Etter å ha lagt bak seg villabebyggelse, campingplass, golfbane, gods, skole og kirke, er en drøy mil på god vei gjennom Sørkedalen tilbakelagt. Så bærer det inn på bilfrie veier - hold til høyre ved den første P-plassen ved Skansebakken og følg skilt mot Lysedammene og Smedmyrkoia. Forbi Nordmarks-røde stuer og inn og opp i Marka. Veien er i perioder meget grov oppover mot Lysedammene. Men grovere vil den bli - om du ikke velger å sykle øst for vannene. Vi velger vestsida forbi OOTs ubetjente hytte Smedmyrkoia hvor det er vaffelservering i skisesongen.

På veien videre må karttegneren ha hatt dilemma om han skulle velge to streker eller en strek med en prikket linje ved siden; sti eller traktorvei. Etter å ha valgt å ta av til venstre i krysset en snau kilometer etter Smedmyrkoia, velger vi å trille sykkelen. Ikke på grunn av veistandarden, men motbakken.

Privat atmosfære
Etter nærmere 150 meter stigning fra Lysedammene, kommer vi igjen ut på god grusvei. Det bærer mot Heggelivannene som vi dessverre bare i korte glimt har utsikt over fra veien som går i åsen øst for de to store vannene. På Heggelia er det servering i helgene. Her kan slitne turfolk fortsatt komme inn i varme stuer og bli traktert med hjembakst i en privat atmosfære slik som tur- og arbeidsfolk i Marka også kunne for over 100 år siden. Garantert respatexfritt.

Nordover, og siden vestover etter skilting mot Damtjern. Vi får etterhvert god utsikt over store Storflåtan og gården på motsatte bredden med samme navn. Et vakkert skue, så vakkert at vi nesten ikke legger merke til de to høyspentlinjene som går bak gården. I en sving en snau kilometer før Damtjern/Stubdal går en bratt traktorvei opp til venstre. Denne går opp til Løvliaveien etter en kilometer og sparer hastende syklister for noen hundre meter og eksos på parkeringsplassen. Vi velger likevel å følge den brede vei.

Etter bakkene ned mot Damtjern byttes lyden av skrikende bremser og sykkeldekk på grusvei ut med ku-raut og bildur. Dette er et meget yndet startsted for turfolk både til fots og på sykkel. Og på ski om vinteren. Her er det kamp om parkeringsplassene. Turfolk som har kommet seg tidlig opp og ut, og nå er på vei hjem til søndagsgrytene, overlater p-plassen til B-menneskene som skal ha seg en ettermiddagstur til Løvlia, Heggelia eller Gyrihaugen. Vi sykler forbi kiosken som tar inn parkeringsavgift og selger vafler, følger bilveien noen hundre meter før vi tar til venstre forbi bommen. Løvlia ligger 4 kilometer og 100 meter stigning foran oss. Veien har partier med asfalt i bakkene, noe som tyder på at den er i hyppig bruk av de mange hytteeierne med kjøretillatelse langs veien.

Skiforeningen har drevet Løvlia siden stedet ble bygget i 1937. Her er det både servering og overnattingsmuligheter. God utsikt mot sør-vestlige del av Krokskogen og Ringerike får vi på kjøpet. Gyrihaugen rager 682 meter mot himmelen vest for oss og er Krokskogens høyeste topp.

Ned langs sti
Fra Løvlia følger vi stien sørvestover, merket med rødt og blått (sti og skiløype). Samt merket med sykkelspor, for denne snarveien er flittig brukt av syklister. Stien starter nederst på tunet sør for Løvlia. Stien er god og har mest nedoverbakke, men kan ha fuktige partier om våren. 80 prosent sykkelbar - men neppe mer enn 20 prosent for syklistene vi møter halvveis i bakken på vei oppover. Siste delen før vi når god vei følges en tømmervei utbedret til veistandard.

Vil du gå klar av denne terrengsyklingen, må du droppe hjembaksten og utsikten på Løvlia. Fra Damtjern fortsetter du da 1,5 kilometer nedover mot Åsa og tar så opp veien sørover. Du får 150 meter stigning før du igjen er oppe på Krokskog-platået.

Fra veikrysset der stien fra Løvlia kommer ut, kan du igjen velge. Enten den vestlige veien om Fjellsetra eller den østlige om Kampevaddammen. Veiene er omtrent like lange. Om Fjellsetra kan du komme videre til Kleivstua (tur 1) og ut til sivilisasjonen ved Sundvollen (buss). Vi velger den østlige som innkluderer en kilometer trilling, slik det også tydelig går fram av Skiforeningens gode skilting. Trilletraseen følger rødmerket løype og er litt fuktig den siste delen. Litt til venstre for skitraseen er det tørrere.

Så bærer det nedover forbi de nedlagte plassene Monsebråtan og Myrsætra. Monsebråtan var, i likhet med flere andre plasser i området, ryddet av finner på 1600-tallet.

Ved Tverrelva, brua over Lomma, er det igjen valgmuligheter. Øst eller vest for elva. Begge mulighetene er omtrent like lange. Tar du vestveien kan du etter noen hundre meter ta av til høyre og etter en trillestrekning komme til Frøshaug og Kongeveien over Krokskogen (tur 1). Vestveien langs elva har noe bedre standard, men veien øst for elva er heller ikke dårlig, den velger vi. Opp og ned går det - mest ned - med elva dypt nede til høyre. Ved det nedlagte sagbruket, Guribysaga, kan du krysse elva, eller som oss, følge veien til parkeringsplassen ved By (buss).

Avstikker til museumstog
For de som har med barn (og voksne som ikke trenger barn som alibi), anbefales avstikker opp til museumsjernbanen innerst i Lommedalen (skiltet fra By). Her tar et damptog fra 1904 med passasjerer på det 700 meter lange og 60 cm brede jernbanesporet. Toget kjører hver søndag i juni og fra midten av august til ut september.

Fra By går sykkelturen på bilvei gjennom Lommedalen. Det er ofte mye trafikk i forbindelse med utfarten i helgene. Et stykke ned i dalen starter sykkelveien. Den følger vi til Bærums Verk som tidligere sydet av storindustri, men nå mer av håndtverk, serveringssteder og ymse bransjeforretninger. Det tidligere Bærums Verk har en fortid helt fra jernutvinning i området på 1600-tallet, via jernstøperi, mekanisk verksted og trevareproduksjon til dagens handelssenter.

Sykkelveien går videre mer eller mindre parallelt med elva Lomma og riksvei 168. Ikke alltid så godt skiltet, men du kommer helt til Kolsås (bane) uten å bevege deg ut i biltrafikken. Har du fortsatt overskudd igjen, kan du følge Lomma videre til Sandvika.

Tilbake til Sørkedalen
Vil du avslutte turen i Sørkedalen i stede for på Kolsås, tar du av ved By. Turen går da mot nordøst forbi Tobonn og videre mot Kampen. Ved Rognlivann tar du til høyre. Ved Jonsrudkampen slutter veien og du må trille noen få hundre meter langs en god sti før du er inne på et nytt veisystem. Herfra kan turen fortsette forbi Slora ut Sørkedalen.


Mørkganga
Sykler du inn sideveien fra Fjellsetra til Skardtjern, kan vi anbefale en avstikker til fots langs kanten mot Ringerike. Krokskog-platået ligger over 400 meter høyere enn Steinsfjorden og du har herfra en fantastisk utsikt over både Steinsfjorden, Tyrifjorden og mot Hønefoss og Norefjell i det fjerne. Ved Migartjern går den bratte Mørkganga ned. Dette er en to meter bred revne i fjellskrenten ut mot Steinsfjorden og blir karakterisert som en naturseverdighet av de sjeldne. En sti fører ned gjennom Mørkganga og videre til Elvik ved bilveien. Fra Migartjern går også stien opp til Gyrihaugen, 682 m.o.h. Fantastisk utsikt!

"Vejen til Nordmarken"
En kjekk liten trykksak gitt ut av Jacob Dybwads forlag i 1887 ga Kristianiafolket en god beskrivelse av hvordan de skulle finne ut i "Nordmarken". Fra en av de fem rutebeskrivelsene sakser vi følgende:

Fra Lyse udgår en större stærkt befærdet vej, som nu af Turistforeningen er vel afmerket, nordvestlig forbi store og lille Heggelivand, Vager- og Heggelisæteren samt Gagnumsæter lige til Stubdal i Nordrehov. Vejlængden fra Lyse er omtrent 1 3/4 mil. Den förste del af vejen fra Lyse er meget besværlig, da den straks stiger op over Ottertjærnshöjden - de såkaldte Lejkebakker - og först efter en halv mils gang kommer i jævnere terræng. Når man har mand med fra Lyse og seddel fra forstmester Aubert på Solberg i Sörkedalen, kan man få ro over store Heggelivand og lille Heggelivand.

... En fjerdings vej nordvest fra lille Heggelivand går vejen over Gråbjergene - Flakene - som höjeste punkt, og herfra haves en vid udsigt imod vest og nord. Fra Lyse til Stubdal er der ingen hjemplads med fast bosiddende folk, men om sommeren træffes folk på de nævnte 2 sætre.



Til toppen - Tips en venn!