"Sykkelturer i Oslomarka"

Turen starter på Kjelsås og går bortover Midtoddveien. Akkurat i det du runder en sving ser du en av Oslos bratteste bakker, men vi skal heldigvis til venstre inn på en grusvei før bakken begynner. To hundre meter lenger inn møter du en bom og fra nå av er det bare bilfrie veier i flere timer framover.

Idet du får litt utsikt utover Maridalsvannet sykler du over Oset renseanlegg som ligger inne i fjellet under deg. Følg grusveien rett fram hele tiden og nyt utsikten fra flere punkter underveis. I en nordvendt utforbakke deler veien seg i to og her tar vi til høyre mot Monsetangen. Ned til venstre kommer du til Sander gård og kan få en fin runde rundt Maridalsvannet (tur 7).
Vi fortsetter som sagt mot Monsetangen og treffer på et skilt som forteller om rester etter en bygdeborg på toppen av høyden til høyre. En stor gresslette åpner seg foran oss og vi tar traktorstien inn til venstre med en gang. Denne stien er ganske humpete og blir å regne som en trillesti på flere partier og med barnetilhenger egner den seg ikke. (Alternativ kan være å ta av til Sander og så følge bilveien til Sandermosen). Stien er ganske brei og lett å følge, men i fuktige perioder kan den være gjørmete.

Glimt av Oslo-fjorden
Stien kommer ut i en grusvei der du tar til venstre. Her får du litt føling med hvordan resten av turen vil være: folketom grusvei gjennom barskog. Grusveien vil etterhvert ende på Sandermosen stasjon, men før du kommer så langt tar du første grusvei til høyre, skiltet mot Skillingsdalen. Like før du når toppen av et lite pass kan du snu deg og få et lite glimt av Oslofjorden.

Nede i Skillingsdalen går det en kort tunnel til venstre gjennom fjellet til Snippen stasjon, for de som eventuelt vil starte eller avslutte turen her. Vi fortsetter videre til høyre mot Movatn og en etterlengtet dukkert. Veien vi her sykler på, Greveveien, ble anlagt for godt over 150 år siden.

Litt seinere går veien under ei lita bru hvor toget passerer over. På den andre sida av brua går det en kronglete sti til venstre mot Movatn jernbanestasjon, mens vår tur fortsetter rett fram. Nytt veikryss og rasteplass ved nordenden av vannet. Her tar vi til venstre opp bakkene.

Kort eller lang tur?
Et nytt kryss gir deg mulighet til å velge mellom en kort og en lang versjon av denne turen. Til venstre går den kortere ruta over Tømte, forbi Gåslungen og Rottungen (bade- og leirplass) før den møter den lengre ruta igjen et stykke sør for Bjørnholt. En snau kilometer sør for Tømte (på sti) ligger OOTs ubetjente hytte Tømtehytta og Mellomkollen med en fantastisk utsikt.
Vi velger lengste rute og fortsetter rett fram gjennom den mørke Elmedalen (eller Almedalen) mot Ørfiske. I bakken ned mot vannet deler veien seg. Tar du til høyre kommer du bort til demningen som hevet vannstanden med 10 meter i 1911 og gjorde de tidligere to vannene om til ett. Her på østbredden av Ørfiske ligger hyttegrenda Sameiekollen, men det er lite fristende å sykle blindveien inn i hytteområdet; to store skilt bærer teksten «Privat» og ytterligere et skilt forteller at området blir bevoktet med hund. Herfra har du også muliget til å sykle ned til Nittedal (2, 5 km) via en 700 meter lang trillesti.

Vi fortsetter Greveveien nordover på vestsida av vannet. Her er det flere bade- og rastemuligheter. Videre er det endel stigning til veien flater ut og vi er på «baksiden» av Varingskollen. Rett etter toppen ligger hytta med det treffende navnet «Høgda». I de fine bakkene møter vi kontrastene; høyt i lufta til venstre går de to kraftlinjene som bringer strøm til Oslos befolkning, mens det i veikanten til høyre står et solid jernskilt med en melding om at vi nå er «1/4 miil fra Hakedals verk» – en nyttig informasjon for hestekarene som kjørte jernmalm fra Hakadal verk til Hammeren på 1800-tallet. Tilsvarende skilt er det flere av langs den gamle veien.

I utforkjøringene kan du i et glimt få øye på de enorme parabolantennene ved solobservatoriet på Harestua på andre siden av dalen. I krysset etter alle bakkene sier vi farvel til Greveveien og tar opp til venstre. Greveveien fortsetter ned til høyre de siste 2,5 km til Hakadal verk og Hakadal stasjon.

I jevn stigning fortsetter veien til du ser Langvatn på venstre og Elvatn på høyre side. Vi tar så til venstre rett før tunet på idylliske plassen Trehørningen hvor det går høns fritt omkring.
Veien har fått en langt dårligere standard enn tidligere på turen, men er mer enn god nok for oss. Etter å ha passert Store- og Lille Gørja får vi Helgeren på høyre hånd. Når vi passerer over demningen ser vi tydelige tegn etter tidligere tømmerfløting i vassdraget.

Brus på Bjørnholt
Ved Bjørnsjøen og Fortjern kommer vi inn på hovedveien fra Kikut og vi henger oss på «stimen» av Stryken-syklistene på vei hjem. Kontrasten er stor fra de nesten folketomme veiene de siste timene. Nordmarkas kanskje hardeste motbakke står for tur. Med letteste gir eller til fots bærer det oppover til vi når toppen og kan trille utfor bakkene ned til Bjørnholt. Her støtter vi det lokale næringsliv og dekker opp væsketapet før vi tråkker videre. Lett kupert vei mellom mørke graner, veien fra Rottungen (kort tur) kommer inn fra venstre i en sving før bakkene ned mot Skjersjøen tar til. Til venstre for veien er det stadig tydelige spor etter den store skogbrannen i Maridalsområdet sommeren 1992.

Ved Skjersjødammen tar vi til høyre over demningen og følger nedover Skjersjøelvas vestre bredd. Like før veien kommer ut i Maridalsveien tar vi av til høyre på en litt grov grusvei. Dette er et hyggelig alternativ til bilveien og går delvis i skogkanten med utsikt over jordene før den ender på en av parkeringsplassene. Herfra må vi ut på Maridalsveien og sykler til Brekke og videre til Kjelsås – så er sirkelen sluttet.

Skoler i Marka
Første skolebygg i Nordmarka ble reist på Lørenseter i 1890. På Bjørnholt kom det skole i 1900. Bjørnholt ble valgt fordi det her var telefon og Nordmarksfolket mente det var lettere å få en lærer hit enn til de mer fjerntliggende plassene. I 1917 ble det også bygget skolehus på Hakkloa. Før det kom skoler i Marka, var det omgangsskole som i andre deler av landet. I 1864 hadde hver Nordmarksunge kun 3,5 skoledager i året i gjennomsnitt. Da ble det ansatt lærer og undervisningen økte til ni uker i året.

Elevgrunnlaget gikk nedover og skolene ble i tur og orden lagt ned. Skolen på Bjørnholt, Nordmarka skole, hadde elever helt til 1983. Skolen brukes nå som alternativ skole med vekt på tur og friluftsliv for ungdomsskoleelever.

Greveveien
Greveveien ble bygget i 1820 og gikk mellom Hammeren i Maridalen og Hakadal Verk. Det var grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg og hans svigerfar Peder Anker som fikk anlagt veien for transport av jern og jernmalm mellom masovnen i Hakadal og stangjernshammeren i Maridalen. Anker og seinere Wedel Jarlsberg var eiere av flere bergverksforetak og store skogområder i Nordmarka.

Etter at jernverksdriften ble innstilt i 1870 tok plankekjøringen over på Greveveien. Fram til 1902 ble den sydligste delen av Greveveien brukt som anleggsvei i forbindelse med byggingen av Gjøvikbanen.

I 1887 blir det fortalt at det langs Greveveien var to bomstuer. Her måtte forbipasserende ut med 20 øre pr. hest i bompenger.

Greveveien slik den ligger i dag, er omtrent identisk med det første veianlegget. Traseen ble forandret noe i forbindelse med at jernbanen ble anlagt. Langs Ørfiske lå veien også noe annerledes, men måtte flyttes da vannstanden i vannet ble hevet med 10 meter i 1911.

Til Tømte med bil
Selv på nye kart (Statens Kartverk 1993) er det tegnet inn en vei fra Skar og nordover helt til Tømte. Hvis du blir fristet til å prøve denne pr. sykkel, så ikke gjør det! Veien er kun historisk og egner seg ikke for annet enn fotturer. Men hvis du går her, kan du jo tenke på at det en gang har kjørt en bil denne veien inn til Tømte. Veien ble bygget av Oluf Nicolai Roll i 1850 etter at han hadde kjøpt Tømte og planlagt å bygge et høyfjellssanatorium her. Veien, eller stien, som i dag kalles Tømtekleivene gikk en gang under navnet Rollsveien. Like etter krigen ønsket en besøkende britisk offiser en fisketur i Nordmarka. Forsvaret stilte med jeep som skulle bringe den fiskeglade til skogs. Den tøffe kjøreturen inn ble nok for briten som valgte å gå tilbake.

TURFAKTA:
Start: Kjelsås (tog, trikk)

Endepunkt: Kjelsås (tog, trikk)

Lengde: ca 49 km
(Kortversjon over Tømte: 34 km)

Servering: Bjørnholt

Alternativer: Start fra Movatn el. Hakadal.
Kortversjon over Tømte.

Kart: Turkart, Nordmarka, 1:50.000

Til toppen - Tips en venn!