Gjennom Østmarka - fra drabantby til jordbruksbygd
Turen går langs Østmarkas mest beferdete veier, og siden gjennom områder lite brukt av hovedstadens turfolk. Mest god grusvei, men også noe trillesti med fare for å bli våt på beina. Med litt fantasi kan du ane 100 år gammel storhetstid på Losby og Sarabråten. Mindre fantasi må mobiliseres for å ane få minutter gammel hjembakst på Mariholtet ved Elvåga.
  Svingbrua på vei til Sarabråten. (Foto: Even Saugstad)
 Sarabråten i 1890. Seinere ble det oppført en stor tømmervilla der det hvite huset står på bildet. Foto: Norsk Folkemuseum |
Veien går forbi Ulsrudvann med fine bademuligheter og over åsen mot Nøklevann. I bakken ned mot vannet sykler du over den særegne svingen som lar veien gå i bru over seg selv. Brua ble laget av Sarabråtens første eier, Thomas Heftye, som en attraksjon for de besøkende til sitt sommersted.
Sarabråten - 1800-tallets kultursenter
De bratte bakkene opp til tunet på Sarabråten gikk under navnet "mærrapina". Med 21 gir plager bakkene dagens syklister langt mindre enn hestene foran fullastede karjoler for over 100 år siden. Vi sender en tanke både til hester og til Petter Kusk som på Heftyes tid gikk med bøtter og vannet kastanjealléen opp til det som den gangen var samlingssted for Oslos kulturpersonligheter. Den eldste, svingete veien opp hit, ligger til høyre for dagens vei og er i ferd med å gro igjen. Den var i bruk helt fram til 70-tallet da lysløypa krevde rett trasé og gamleveien ble glemt.
En avstikker pr. fot opp til Hauktjern, kan anbefales. Her går stien forbi minnesmerket over Chr. Dons som la grunnlaget for speiderbevegelsen i Norge. Stien snor seg langs bratte fjellvegger som syder av klatrere i helgene, forbi stedet kong Olav i 1975 besøkte og fikk hugget inn sin signatur i fjellveggen, og videre gjennom spennende kløfter.
Vel tilbake på tohjulingen igjen går ferden videre i retning Mariholtet. Først opp. Mye opp. Så ned. Mye ned!
Mariholtet gir mulighet for proviantering før videre ferd over demningen som skiller Nord- og Fri-Elvåga. Den 14 meter høye demningen ble bygget i 1964. Før dette hadde hele vannet drikkevannsrestriksjoner. Nå er bading og fisking tillatt nord for demningen.
På sti og traktorvei
Omtrent en kilometer etter demningen, tar vi av en bratt og steinete vei mot venstre. En blanding av anleggsvei, tømmervei, bekkeleie og sti tar oss 60 høydemeter opp og ut på bedre vei. Men la deg ikke skremme av denne noe strabasiøse veistumpen. Ta deg tid, særlig hvis du har med barn. Om våren kan området være vått - gummistøvler anbefales. Tar du turen i motsatt retning, får du her noen fine og spennende utforkjøringer - særlig for deg som liker terrengsykling.
Veien videre går ned forbi Knuttjern og opp på høyden igjen før Lørenskogs jordbruksområder åpner seg for oss. Skogsvei mellom høye graner blir byttet ut med gårdsvei mellom røde låver, åker og eng. Hestene står og stamper i innhegningene, men ønsker ikke matpakketilskudd fra turfolket. I alle fall ikke Mumrik som har denne klare beskjeden på sitt gjerde: "Jeg skal ikke ha noe godt. Hilsen Mumrik".
Ute på asfaltveien må vi igjen ta hensyn til bil og buss. De tar nemlig lite hensyn til oss på den smale svingete veien inn til Losby. Vel framme ved den store låven på Losby, som nå er ridesenter, går sykkelturen videre mot venstre. Men først tar vi en snartur til det store, staselige våningshuset på Losby. Noen hundre meter sørover (mot høyre), forbi de røde funksjonærboligene, ligger det hvitmalte huset. Herfra ble en av Østlandets største skogeiendommer styrt. Losby Bruk er i dag på 44.000 dekar og er Oslos nest største naboeiendom. Men skogsdriften styres ikke lenger fra det store huset i den en gang så flotte, velpleide parken. Huset har stått tomt i en årrekke.
Veien videre sørover fra Losby kan være en fristende avstikker. Etter en snau kilometer kan du til venstre for veien se et restaurert vannhjul som var i bruk i et av sagbrukene langs Losbyelva. Fin badeplass ved Mønevann. I veiskillet ved Mønevann tar veien av opp til Halssjøen og videre til Eggemosen hvor den brått tar slutt (ca 10 km fra Losby). Også veien videre langs Fløyta og Røyrivann stopper brått. Veien er lett å sykle uten noe særlig bakker og du har fin utsikt over Losbyvassdraget og de mange idylliske rødmalte stuene langs vannene. Ved Røyrivann tar veien av opp til Skålsjøen, også dette blindvei.
Langs jernbanetrase
Vår sykkelferd går videre mot nord fra Losby. Langs små gårdsveier med minimal trafikk. Losbyelva skjærer seg gjennom dalbunnen som en brødrene dalsk Overflod. Langs elvebredden gikk en gang et jernbanespor - et sidespor fra Fjellhamar. Langs denne traséen er det i dag en fin turvei/sti. Men la deg ikke friste til å ta denne! Etter en drøy kilometer sykling langs den snorrette og flate stien, kommer du til en låst grind og en åkerlapp som det ikke er tillatt å krysse når det ikke er tele i bakken. Etter bomturen måtte vi sykle den flotte veien tilbake, ta til venstre over elva og følge veien langs østsiden av elva.
Trafikk, motorvei og industri kommer brått på. Heldigvis er nettverket av sykkelveier forholdsvis bra. Ellingsrudåsen T-banestasjon kan være et greit endepunkt. Kortest blant biltrafikken er det imidlertid til Hanaborg eller Fjellhammar. Er det barn med på turen, er nok Lørenskog/"Sesam"-stasjon å anbefale. Men forvent ikke hjelp med punkteringen fra Max Mekker.
Barnevennlig familietur rundt Nøklevann
En lett og fin familietur, er veien rundt Nøklevann. Følg Tur 12 forbi Sarabråten og ta av til høyre i første kryss (skiltet til Rustadsaga). Veien går da videre sørover langs vannet og kommer inn på Tur 13 i neste kryss. Vil du slutte sirkelen, tar du opp den bratte bakken etter Rustadsaga, forbi Haraløkka idrettsanlegg til Ulsrudvann og videre til Ulsrud T-bane.
Denne turen har forholdsvis liten stigning og kan by på mye spennende underveis. Fine bademuligheter i Ulsrudvann og Nøklevann. Informativ natursti (Oslo Skogvesen) ved Ulsrudvann. Servering på Rustadsaga. Godkjent bålsted ved Ulsrudvann (øst) og ved Bremsrud, Kattisa og Bråten langs Nøklevann. Ruiner etter en rekke nedlagte husmannsplasser langs turen. Kan du finne tuftene etter Lutdalen, Øvre Bremsrud og Katisa?
Rundturen er ca 10 km. OBS: Mye fotfolk på søndagene. Vis hensyn til hverandre.
Jernbanen til Losby
Allerede 48 år før togskinnene var på plass mellom Oslo og Bergen, var jernbanen til Losby et faktum. I 1861 ble det anlagt et seks kilometer langt sidespor fra Fjellhamar til Losby for transport av planker og bord. Det var hester som dro vognene. Og slik var det helt fram til 1914 da motordrift ble satt inn. Jernbanen var Losbys transportvei helt til lastebilene tok over. Skinnene ble liggende til annen verdenskrig, da tyskerne trengte jernet og tok dem opp. Togtraseen er fortsatt tydelig langs Losbyelva.
Sarabråten - en kulturhistorisk perle i Østmarka
Plassen som i dag er redusert til et par rastebord, et stikryss og noen ruiner, var for 100 år siden et virkelig senter for hovedstadens stormenn. Det var bankieren Thomas Johannessen Heftye og seinere sønnen telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye som var vertskap i husene tett ved Nøklevanns bredder.
Heftyefamilien kjøpte Sarabråten i 1855. Nye hus ble ført opp på eiendommen som etterhvert omfattet 11.000 mål skog og en rekke husmannsplasser rundt Nøklevann.
Mye kjentfolk besøkte Heftye seniors sommersted som lå idyllisk til i Østmarka, med Bryn jernbanestasjon som næmeste kommunikasjonsmiddel. I gjesteboka finner vi blant annet navn som Henrik Ibsen, Jonas Lie, Ole Bull og Aasmund Olavsson Vinje. Også kongelige gjester besøkte stedet. Kronprins Carl, seinere Carl XV av Sverige og Norge, ble etterhvert stamgjest og undertegnet seg kun med "Calle" i gjesteboka. Han var en dyktig amatørkunstner og malte et stort bilde av Nøklevann som i dag henger på Slottet i Oslo.
På Nøklevann hadde Heftye tre båter til gjestenes forlystelse. Den mest kjente var hjulbåten Sara som ble drevet med håndkraft. Fire menn satt og sveivet skovlehjulene på båten som kunne ta opp til 20 personer.
Ikke bare storfolk var velkommen til Sarabråten. Også vanlige turgåere fant veien hit. Her kunne de få kjøpt kaffe og forfriskninger. Sarabråten ble på slutten av 1800-tallet Kristianiafolkets viktigste utfartssted. Holmenkollbanen kom ikke før i 1898 og gjorde området rundt Holmenkollen og Frognerseteren tilgjengelig for datidens friluftsfolk. Thomas J. Heftye var med på å stifte Den Norske Turistforening og var foreningens formann fram til sin død i 1886.
Sønnen Thomas Thomassen Heftye fikk bygget et større hus på eiendommen og gjorde stedet til helårsbolig. Ruinene etter dette huset er fortsatt tydelige ytterst på pynten mot vannet.
I 1911 ble Nøklevann regulert til drikkevann. Aker kommune kjøpte eiendommen og rev husene. Det eneste som fikk stå var den særegne kuskeboligen, et toetasjes hus med svalganger. Kuskeboligen ble flammenes rov i 1971 etter å ha stått ubebodd en tid.
Nøklevann ble tatt ut av byens drikkevannsforsyning i 1980, og de mange fine bade- og rasteplassene er nå tilgjengelige både for syklister og andre markabrukere.
TUR-FAKTA:
START: Ulsrud (T-bane)
ENDEPUNKT: Fjellhamar/Lørenskog (tog) (evt. Ellingsrud, T-bane)
LENGDE: Ca. 23 km
SERVERING: Mariholtet
AVSTIKKERE: Hauktjern (sti fra Sarabråten) eller Haukåsen/"Branntårnet" (vei fra Mariholtet)
ALTERNBATIVER: Start fra Bogerud (T-bane) via Rustadsaga
KOBLING: Turen kan kombineres med deler av tur 13 (Ellingsrud - Bogerud)
KART: Turkart Østmarka (1:25.000) Oslo Østmark (1:50.000), Cappelens kartbok (Oslo og omland)
Til toppen - Tips en venn!
