Familietur til Kalhovd
På sykkel nr. 3/97 presenterer fire sykkelturer med stort innslag av fjell- og seterveier. Den ene av turene som vi presenterer her, går fra Rjukan og inn til Kalhovd sør på Hardangervidda.
Av Johanna Ö. og Sven Haagensen,
Start: Gvepseborg (øverst på Krossobanen)
Avslutning: Rjukan
Overnattingsmuligheter: Kalhovd turisthytte (DNT)
Kommunikasjon: Buss til Rjukan. Krossobanen opp på fjellet(går 10.00 - 17.00)
Veistandard: For det meste god grusvei med minimal biltrafikk (bompengebelagt). Dårlig vei ned fra Gvepsborg til Rjukan.
Kart:Hardangervidda Hardangervidda Øst, 1:100.000. Evt.: M 711 1614 IV og 1515 II.

En kamerat av oss hadde deltatt på Sabotørrittet med start og mål i Rjukan, og anbefalte oss å ta deler av turen med hele familien en helg. Eliten sykler opp Ryes vei under taubanetraseen, 500 høydemetre opp til toppstasjonen på Gvepseborg. Der oppe starter de andre deltakerne, og alle tråkker seg på grus- og asfaltveier til Kalhovd Turisthytte (DNT), Atrå og tilbake til Rjukan. Fra Gvepseborg var det altså ikke mer av et «offroad»-ritt enn at vi kunne følge bilveien med sykler og barnehengeren. Kart ble organisert, turisthytta oppringt og vi bestemte oss for å ta taubanen opp og sykle inn til hytta.

Gondolbane opp
Trafikken med banen opp fra Krosso til Gvepseborg var stor i helgen vi hadde valgt oss, men vi fikk klemt oss inn i gondolen. Unntatt sykkelvogna, da, den var for stor og måtte opp på taket. – Ingen fare – gjort det før, sa føreren.

Vel oppe advarte en danske oss om lang og bratt stigning foran oss, og med snaut femti kilo hengende i navet var det en velsignelse å ha en drøss med lette gir å ta av. Klipspedaler kan anbefales spesielt når man skal dra tungt; man har mye mer å gi når man kan trekke opp og tråkke ned samtidig. Men dansken overdrev litt, vi kom oss greit opp bakkene i pusletempo.

Det er 32 kilometer med fin grusvei inn til Kalhovd, og vi kan anbefale den turen på det varmeste. Over tregrensa og med Gaustatoppen i ryggen fikk vi skikkelig fjellfølelse, og vi kan ikke få fullrost den muligheten sykkelvogna gir oss til å komme ut alle sammen. Og ha rekkevidde. Agnes og Hedvig satt godt i vogna og lekte, leste og sov litt. De har alltid hjelm, og slår derfor ikke hodet når de slenger hit og dit mens de sover.

Nesten framme møtte vi et par med tandem, Dag og Astrid fra Oslo. De lå henslengt i lyngen og nøt været minst like mye som vi. Vindstille, ganske varmt, slike dager i fjellet man gjerne husker. På fjellet oppdager vi igjen og igjen at vi får utvidet kretsen av venner og bekjente.

Alternativ start
De som ikke vil eller kan ta taubanen til fjells kan kjøre opp til Kalhovd fra Atrå, som ligger på veien fra Austbygde til Rjukan. Eller sykle, men med 7-800 høydemetre opp får det kanskje vente til en annen gang?

Full pakke på betjent hytte, oppredde senger i familierom koster ca. 800 kroner, om noen skulle lure. Bra hytte. Men de hadde sluttet å servere rømmegrøt for i år... Vi valgte å tråkke tilbake den veien vi kom, ikke noe vanskelig valg når alternativet bestod av flere mil på trafikkert asfaltvei, og været var så bra. Det ble forøvrig ikke noe av planene om å utforske noen kilometer av stien til Mårbu pr. terrengsykkel denne gang. Uten sykkelvogn, selvsagt. Men bør man la være å sykle på stiene, mon tro?

Hvor mange syklister vil overhode ta seg ut dit? Meningene er sikkert delte, og vi oppfordrer andre til å lufte dem i På Sykkels spalter. Er det fare for stor slitasje i forhold til hva fotfolket gir? Over myrparti, for eksempel, blir det jo ofte et virvar av gjørmete far likevel?

Ned 20 hårnålsvinger
Tilbake på Gvepseborg tok vi sjansen på å sykle ned Ryes vei, men med vogn var det ikke noe vi kan anbefale andre å gjøre! Eliten i Sabotørrittet hadde altså tråkket opp der noen helger tidligere, det må ha vært meget krevende. Johanna kom seg greit ned med hybriden på smale dekk, men var litt stiv neste dag etter all bremsingen. Vogna hang bak terrengsykkelen, og de stakkars jentene fikk ristet seg nok for en stund. Det var 20 hårnålssvinger ned, og veien/stien viste seg etterhvert å være svært steinete. Det var overraskende lite klaging bakfra, men vi hadde litt dårlig samvittighet over at vi hadde tatt dem med den veien likevel. Bortsett fra denne veien håper vi at vi med dette har inspirert noen til å følge i våre hjulspor, velkommen etter!

Til toppen - Tips en venn!