Men det skulle ta hele 26 år før den 70 km lange anleggsveien på høyfjellet ble offisielt åpnet som sykkelvei.

Det skjedde på Fagernut den 31. juli 1974 med representanter både fra NSB, Norske Ungdomsherberger, reiselivet, Sykkelrådet og Syklistenes Landsforening tilstede.

Arbeidsleir
Ansvarlig for dette kunststykket var Landslaget for Norske Ungdomsherberger. Over en femårs periode hadde mellom 50 og 60 ungdommer fra i alt 12 nasjoner hver sommer ligget arbeidsleir ved Fagernut vokterbolig og foretatt utbedringer av veien og reparasjon av broer og grøfter. Enda tidligere - på midten av femtitallet - ble det arrangert en arbeidsleir ved Seltuft i Moldådalen på strekningen mellom Hallingskeid og Myrdal.

"Rallar"
"Rallar" var betegnelsen på anleggsarbeiderne, ofte utenlandske, som bygde jernbanen. Dette ga senere transportveien det populære tilnavnet Rallarvegen. En tilsvarende vei med samme navn går langs Ofotbanen til Narvik.

Det var 1. mars 1894 byggingen av en jernbaneforbindelse mellom Kristiania og Bergen ble vedtatt av Stortinget. Et av de første problemene man sto ovenfor før selve anleggsarbeidet kunne starte, var å få bygd transportveier.

Absolutt alt som trengtes til anlegget måtte fraktes fra bygdene opp på høyfjellet. Det var kolossale mengder av redskap, sprengstoff, mat, ved og alskens nødvendige ting
som måtte bringes inn til arbeiderne.

21 krappe slyng
Først gjaldt det å få bygd veien opp til den store Gravhalstunnelen. Anleggsveien fra Voss og opp til Upsete stod ferdig i 1896. Deretter bygde jernbanens egne ingeniører den slyngete veien fra Kårdal (den øverste gården i Flåmsdalen) og opp til Vatnahalsen hvor Myrdal stasjon nå ligger. Den fire kilometer lange veien ble lagt i 21 krappe slyng med en stigning på 1 på 6.

Fra Myrdal ble veien bygd videre gjennom Moldådalen, passerte Reinungavatn og Seltuftvatn, og opp Kleivagjelet. Gjelet er beryktet for sine snøskred, og gjennom anleggstiden hendte det ofte at både hest og mann ble tatt av skred. Men ingen sies å ha omkommet der. Utpå høsten 1902 var transportveien ferdig fram til Haugastøl. Over Ustevatn til Ustaoset var det båttransport, og videre førte en enkel vei ned Hallingdalen. Flere hundre sesongarbeidere ble hvert vår satt inn for å brøyte opp transportveien. Når veien var ryddet for snø, ble den stengt til slutten av juni for å tørke. Så kunne endelig transporten komme i gang, og gjennom en kort sommersesong gikk daglig hundrevis av hestetransporter innover med materialer og utstyr. Opp mot 2400 mann var i arbeid i området på begynnelsen av 1900-tallet.

TV-program
- I årene etter åpningen av sykkelveien i 1974 var det bare noen hundre syklister som forsøkte seg på Rallarvegen fra Finse vestover til Myrdal, forteller Magne Johan Rørvik. Han er påtroppende museumsstyrar for Rallarmuseet, men har gjennom sin jobb i NSB eiendom Bergen de siste 10-12 årene hatt oppsyn og driftsansvar langs Rallarvegen.

Først etter at Norske Vandrerhjem (tidl. Norske Ungdomsherberger) startet med organiserte sykkelturer i 1988, og det ble vist et TV-program om turen, ble Rallarvegen landskjent. Samtidig hadde terrengsyklene inntatt markedet, noe som sterkt bidro til å øke interessen. I 1989 var tilstrømmingen plutselig stor, og i årene mellom 1990 til 1994 var det mellom 8.000-10.000 syklister langs veien. Sitt desiderte høydepunkt nådde Rallarvegen i 1996 med ca 16.000 sykkelturister.

Vedlikehold
- Når det gjelder de antikvariske forhold, er veien enestående fordi den ikke er blitt utvidet eller modernisert. Byggemetoden og vedlikeholdet er i henhold til det som var typisk for den tids veibygging, sier Magne Johan Rørvik. NSB ervervet grunnen både til jernbanetraséen og til transportveien med full eiendomsrett da Bergensbanen skulle bygges. Det var en forutsetning at veien etter anleggets avslutning ble liggende til "almenhetens benyttelse, men jernbanen overtog ingen vedlikeholdelse av samme", står det å lese i de gamle dokumentene. Det ble forsøkt en fordeling av vedlikeholdet mellom de ulike kommunene, men i 1931 nektet Hol å yte sitt bidrag, og siden 1949 har det bare vært Aurland som bidro på veien. I 1992 var det slutt også for Aurlands vedkommende.

NSB eiendom Bergen utarbeidet en "Tiltaksrapport og tiltaksplan for 1994-95", og det ble utført utbedringsarbeider på veien i 1996 med en kostnadsramme på 1. mill. kr. - For 1997 er det dessverre ikke planlagt noen slike tiltak, sier Magne Johan Rørvik.

Litteratur:
- "Bergensbanen", Bjørn Holøs, 1984.
- "Rallarvegen - Høgfjellsvegen langs Bergensbanen", Trond
Bach og Johannes Gerdåker , Cappelen, 1994.
- Rallarvegen, tilstandsrapport og tiltaksplan 1994-95"


Til toppen - Tips en venn!