Sykler og syklister var reiseklare ca 1 time senere,målet nå var å rekke inn til Bastia før det ble mørkt. Vi valgte kystveien som går lags stranden ,forbi hoteller og campingplasser,denne veien er også forsynt med sykkelsti,den eneste jeg vet om på Kosika.Dette er en flat strekning så det gikk fort unna,helt til vi kom til en tunnel,som gikk inn til sentrum,og som var skiltet med sykling forbudt.Sykkelstien hadde sluttet ca 1 km før,kartet ble studert for å se om det var noe vi hadde oversett,men heldigvis kom det en hjelpsom eldre mann som viste oss en trapp over tunnelen og inn til sentrum,det ble da dagens første kraftanstrengelse,for og bære en tungt pakket sykkel opp ca 50 trappertrinn tar på.

Vel inne i byen,og mørket som kom snikene valgte vi et enkelt hotell i en bakgård,hvor syklene fikk stå på kjøkkenet. Middagen ble en pizza på byens torg og følelsen av ferie var tilstede.

DAG 1 (Bastia-Barcaggio 50 km)
Etter en kontinental frokost som bare tirrer opp matlysten bar det ut av byen,og stopp i første butikk for å fylle opp sykkelflaskene med drikke,med ca 30 varmegrader er det viktig med jevnt påfyll med drikke.

Dagens mål var det nordligste tettstedet på Korsika,som heter Barcaggio.Veien slynget seg langs kysten gjennom små byer og badesteder,denne strekningen er ganske flat og veien har fint dekke.Til å være den eneste veien her så var trafikken ganske liten.Etter noen timer kom vi til en liten strand,som ba oss om å ta et lite bad,og vi var ikke vanskelige be,med en temperatur på ca 24 grader gikk det greit å komme uti. Tiltross for lite mennesker her klarte vi å slå oss ned ved siden av nordmenn,som spurte om vi hadde syklet fra Norge,og det var like før vi løy på oss noen hundre mil ekstra.

Etter badet og lunsjen var det klart for turens første riktige stigning,denne var på ca 6 km opp til 303 meter,det var bare å finne fram krabbegiret og pedaliere som Armstrong oppover mot toppen,for Tour de France hadde startet.

Etter en spennende utforkjøring ned til dagens mål,var det å lete opp stedets eneste hotell,og helt nede ved strandkanten lå det,med ledig rom.Med syklene vel plassert ble det nok et bad i et varmt og krystallklart middelhav,men her var det noen små kråkeboller som min kone tråkket på,så resten av kvelden ble brukt til å fjerne kråkebollerpigger fra foten. Fin dag og en lett start med 50 km.

DAG 2 (Bacaggio-St.Florent 90 km)
Denne dagen ble startet med at joggeskoene måtte tidlig ut av sekken for å studere nærområdene i 45 minutter,en merket kyststi ble valgt,og det var et fint valg. Etter morgen bad,mager frokost og påfyll av væske på flaskene bar det videre på denne øde veien helt nord,vi fikk en tung start da vi måtte 6 km opp til hovedveien,men med krabbegir og fart så gikk det bra,før vi stupte ned til den sjarmerende lille byen Centuri Port,dette stedet har flest hoteller pr innbygger,hvor vi tok oss tid til litt drikke,og kortskriving. Dagens mål var St Florent også kalt Korsikas St Tropez.

Veien på denne siden av øya går helt ute ved kysten,men ca 100 meter havet,så det ble ikke noe bading. Før Nonza passerte vi et nedlagt asbest brudd som ble stengt for ca 30 år siden,dette danner et stygt sår i landskapet og gjør strendene der ubrukelige.

Dette ble en varm dag,og etter en lunsj i vakre Nonza hvor vi hadde en samtale med Norge,som kunne fortelle om regn og kaldt,så klaget vi ikke. Vi beveget oss nå inn i en av Korsikas største vin områder,men vi var for tidlig ute for og smake på årets vin. Vel fremme i St Florent hadde vi såpass stor fantasi at vi valgte det samme hotellet som vi bodde på for 2 år siden,dette visste vi var ganske rimelig og hadde svømmebasseng,som ble benyttet så fort vi og sykler var vel innkvartert.

Denne byen er kjent for sin lystbåt havn,og her er det størelsen som teller,og med restauranter langs denne er det rikelige muligheter til å vise fram sin rikdom. Denne dagen bød på 90 km,og litt mer kupert enn gårsdagen,så en fin progresjon.

DAG 3 (St.Florent-Ponte Leccia 80 km)
Våkner i dag til torden,lyn og regn,så frokosten blir tøyd i håp om at været skal bli bedre.

I dag er det meningen at vi skal forlate kysten og turiststedene å bevege oss mer opp i fjellene og inn på øya. Når vi forlater hotellet har det sluttet å regne,og gradestokken viser + 25,men når vi forlater hovedveien etter den første bakken på 5 km og en tilsvarende utforbakke ,kommer regnet etterfulgt av lyn og torden,vi søker ly under et korktre inntill det verste gir seg.

Vi er nå i et område av øya som få turister besøker,da det ikke er noen spesielle severdigheter,men det er en fin utsikt til en frodig dal,og et stort vann.Vi møter nå husdyrene som går fritt i veien,og som legger seg der de finner det best,akkurat som norske sauer,men her er det kuer,geiter og griser.Spesielt grisene er det uvant å treffe, de opptrer ofte i store flokker,og vil gjerne ha noe å spise hvis du stopper for å hilse på. Når vi skal begynne på dagens stigning opp til 885 meter kommer tåken sigene,det var kanskje like bra,så slapp vi å se hvor langt det var til toppen.Vel oppe etter 9 km lettet tåken og en fantasisk utsikt åpenbar seg,det eneste som bekymret oss var,hvor går veien videre?

Den bare forsvant over kanten og nedover fjellsiden uten kantstein,som stort sett er en mangelvare.Vi skjønte nå hvorfor vi ikke hadde sett en bil på flere timer.Vi hadde heldigvis nye bremseklosser,så vi kastet oss nedover serpentinerne mellom kuer og geiter.Vel nede måtte vi ta tempen på felgene,de hadde høy feber,dette er noe man må tenke på når man kjører i lange nedoverbakker og bremser mye. Dagens mål var Ponte Leccia, ikke spesielt spennende sted,mest kjent for togstasjon og supermarked,men det var et stykke til neste sted så vi hadde ikke noe valg.

Det var 2 hoteller her,vi valgte «Hotell Las Vegas»,et enkelt og rimelig sted,så navnet stod ikke i stil med standaren. Det som var igjen av kvelden etter middag og handling på supermarkedet ble benyttet til sykkelvedlikehold etter regnværet Vi var litt slitne i dag etter 80 km og hvor 35 av disse var oppover.

DAG 4 (Ponte Leccia-Evisa 65 km)
Denne dagen hadde vi både gledet og gruet oss til,for vi skulle over Korsikas høyeste fjellpass,Col de Vergio 1467 m.o.h,og når utgangspunktet er 190 m.o.h,så sier det seg selv at det blir mest oppover i dag.

Heldigvis tittet solen frem fra en skyfri himmel,så det var bare å smøre seg inn med solkrem,og håpe været skulle holde seg over toppen,for jeg hadde lest noen beretninger om tåke,regn og kaldt vær der oppe.Etter den vanlige frokosten og mye drikke både i flaskene og i kroppen tråkket vi lystelig av gårde.

Etter ca 10 km kom vi til krysset som viste at det var 40 km til toppen,og dermed likelang mot bakke,veien slynget seg langs Golo floden,med krappe uoversiktlige svinger,høye broer og fjell,selv en nordmann blir betatt av dette.

Halvveis kom vi til det største landsbyen i distriktet,Calcuccia hvor det ble handlet inn varer til en lunsj,som ble fortært i en liten park. Nedfor denne landsbyen ligger det en stor oppdemmet innsjø fra 1968 ,hvor det ikke er lov til verken å bade eller fisk.Denne innsjøen forsyner store distrikter med drikkevann,men lokabefolkningen mener at den har hatt en negativ utvikling for klimaet. Med fulle maver og mer solkrem på sarte nordiske kropper tok vi fatt på de siste 20 km mot toppen. Vi kom nå gradvis inn i stor pinje skog.

Den smale veien slynget seg fortsatt i en behagelig stigning,og flokker av sultne griser dukket stadig oftere opp,så disse lot vi være sultne etter at vi så hvordan ei Belgisk frue ble behandlet fordi hun ikke hadde mat å gi bort. Denne skogen ga også avkjølende skygge,som var helt greit.

Veien begynte nå å krysse krystallklare fjellbekker med innbydende kulper,men vi ville nødig komme ut av den fine rytmen vi var kommet inn i,men etter at den 5 eller 6 bekken var passert ble fristelsen for stor,og det angret vi ikke på. Vannet bød på ca 23 grader,og med dype kulper og blank polert fjell som ble benyttet som sklie ble dette et hyggelig og avkjølende avbrekk.

2 km før toppen passerte vi et alpinanlegg med tilstøtende hotell,vandrere hadde inntatt dette nå. Endelig på toppen,og en fantasisk utsikt mot et gedigent fjellmassiv mot øst og sjøen mot vest. På nesten alle fjellpass er det noen som har etablert seg med en liten kiosk,som selger noe å leske seg på,og det satt vi pris på.

Vi hadde nå 11 km bratt utfor ned mot Evisa gjennom en vakker kastanjeskog,hvor vi sjekket inn på hotell med basseng som ble benyttet etter en times løpetur rundt i omegnen. 65 km ble tilbakelagt i dag,ikke så hardt som fryktet.

DAG 5 (Evisa-Ajaccio 90 km)
Denne dagen skulle vi fra 880 m.o.h. og ned til kysten,i utgangspunktet en lett etapppe,men det var før vi studerte kartet nøye etter noen bratte utforbakker,for vi skjønte at med 10-15 % helling på utforbakken måtte kysten være rundt neste sving,men rundt der var det motbakke.Vi skulle nå fra 760 moh til 1100 m.o.h.i løpet av 7 km.Når hodet ikke var innstilt på dette ,ble det en varm og slitsom klatring, endelig på toppen ble vi belønnet med en fantastisk utsikt..Ved neste veikryss og en spenstig utforkjøring,valgte vi en av de få grusveiene,,kvaliteten var bra,og de eneste vi så på en stund var våre venner kuene,grisene og en storslått natur.

Når vi endelig stod badeklare i Sagonebukten blåste det for mye for bading,så vi måtte finne en lunere bukt. Etter bad og lunsj var det klart for den siste strekningen inn til Ajaccio som er Korsikas hovedstad.Hovedveien til denne byen er ganske trafikert,som vi ønsket å unngå mest mulig av,valget ble en grusvei langs kysten,etter noen kilometer skulle den inn på hovedveien,og opp til 464m.o.h.Det er svært sjelden at undertegnede dytter sykelen i motbakke,men enkelte steder ble det for bratt,og etter 2 timer og 10km var vi endelig på toppen,en veldig îfinîomvei,men det var ikke slutt med opplevelser for dagen.

Nærmere byen så vi en skogbrann i nærheten av veien vår. Med Catalina brannslukkningsfly, politi,brannfolk og brann helt inntill veien ble det en nifs slutt på en slitsom,varm og lang dag på 90 km. Ajaccio er Napoleon sin fødeby og bærer preg av dette,ved statuer og navnet hans mange steder. Hotellet for denne natten var enkelt,og veldig varmt,men er man sliten så sovner man etter hvert.

DAG 6 (Ajaccio-Corte tog) (Corte-Prunette 90 km)
I dag skulle vi «jukse» litt ved å ta toget fra Ajaccio til Corte,dette er en smalsporet jernbane,som klorer seg fast i fjellsiden mens den stiger oppover mot Corte,en tur på ca 2 timer,som absolutt er å anbefale

Vel framme viste gradestokken 32 grader,da var det en befrielse å komme på sykkelen å få litt vind i håret.Hovedveien ble valgt for den gikk slak utfor i 45 km.Den var lite trafikert,og ca halvveis passerte vi en krystalklar elv,hvor vi måtte stoppe for å ta et avkjølende bad.

Det var uvant å sykle så langt uten motbakke,men når vi kom til kysten og etter et hav bad,bar det igjen litt opp i høyden og gjenom det største vin distriktet på øya,det er her îTerra Vecchiaî vinen kommer fra,og druene for årets produksjon så fine ut.

På gjerdene langs veien oppover i åsen hadde jegerne hengt villsvin skinn med hode,en ganske grotesk skikk,og hvis dette bare var skinn fra siste sesongs jakt så var det tydeligvis mye villsvin i de trakter.

Vel framme i Cervione hvor det var gjort istand til gatefest før nationaldagen,begynte vi å spørre oss fram til byens eneste hotell,en eldre mann som allerede hadde startet festen kunne omsider fortelle oss at dette hadde vært stengt i 2 år.

Klokken var nå blitt 1900,og vi ble litt bekymret for hvor vi skulle overnatte,den samme mannen mente det var hotell ved kysten.Vi måtte da ned alle høydemeterne vi akkurat hadde klatret opp,men vi hadde ikke noe valg.Det vi da kom til var Hotell Orizonte et av îLangley Travelî sine 3 stjernes hoteller,og syklister er nok ikke ofte innom her,for når vi skulle få en trygg plass til syklene for natten,ble dette for første gang et problem,men etter litt påtrykk fikk vi benytte vaskeriet som garasje .Her var det bare nordmenn og svensker,så middagen inntok vi på en lokal strandrestaurant.

Dette var den varmeste dagen hitill,og med 90 km tilbakelagt så var det ikke så rart at det smakte med en «duggfrisk».

DAG 7 (Prunette-Plage de Pineto-Flyplassen 65 km)
Vi var nå kommet til turens siste dag,og etter en løpetur,morgenbad og en mektig nordisk frokost var vi klare. Vi hadde ikke lyst til å sykle hovedveien inn mot Bastia,så vi valgte å tråkke og dytte oss opp til Cervione som vi forlot i går kveld,vi var nå kommet til 14 juli altså frankrikes nationaldag,men med Korsikas litt anstrengte forhold til moderlandet så var det svært lite markeringer av dagen.

Vi var nå kommet inn på en svært lite trafikkert vei som passerte flere små koselige steder,hvor det var rester etter gårsdagens festligheter. Ved passering av en øde fjellbekk ble fristelsen til et bad for stor,og denne gang uten badetøy.det sier litt om beliggenheten. Etterpå smakte vi på den lokale hvit vinen,kan anbefales i 30 varmegrader. Vel nede på hovedveien passerte vi flyplassen på vei til stranden og det siste badet i Middelhavet inkludert lunsj.

Sykkeltøy ble byttet ut med shorts og T-skjorte,og vi syklet de 5 km tilbake til flyplassen,vel framme viste sykkelcomputeren 550 km. Det var litt vemodig at nå var det over det vi hadde planlagt i lang tid,men vi var fornøyde,og er ikke fremmede for nok en tur.

TIPS TIL TURENSYKKEL/UTSTYR
Vi brukte offroad sykler med bra utstyr,men de vanlige knastedekkene ble byttet ut med smalere dekk med slick mønster. I og med at det er svært få sykkelbutikker på Korsika,må verktøy og noe reserve utstyr medbringes,man må selvsagt kunne bruke det også.

Sykkelvesker av god kvalitet anbefales,da disse tåler risting og tøff behandling,har selv dårlig erfaring av å skulle spare ved å kjøpe billig.

DYRELIV
Veldig mange husdyr går fritt,og kan på treffes over alt,men mest inne på øya,så ta hensyn til dette i nedoverbakkene,et møte med ei ku i 50km er ikke å anbefale. Grisene er vant til å få mat hvis du stopper for å slå av en prat.

OVERNATTINGER
Vi valgte hoteller som det stort sett finnes i alle byer og tettsteder,om dette ikke finnes er det ofte private som leier ut rom. Kvaliteten på hotellene varier med prisen,men det er dette som er sjarmerende. Prisene varierte fra nkr 340,- til 750,-for dobbeltrom med frokost. Høysesongen er fra 1 juli til 1 september. Det var god plass på de hotellene vi benyttet,og vi hadde ikke forhåndsbestilt noen steder. Campingplasser er det også godt med,det er ikke lov å slå opp telt utenom campingplasser.

VEIENE
Veiene er stort sett av god kvalitet,og er asfaltert.De fleste veiene er smale og svingete ,og bilistene tar hensyn til syklister,ikke som vi er vant med i Norge. Kantstein eller autovern er det svært lite av,så skulle man være uheldig å komme for fort inn i en sving,så er muligheten for en lang luftetur absolutt tilstede. Det er også viktig å være psykisk innstilt på mange lange bakker,men med riktig fart i starten så går dette bra.

KART/REISEBØKER
Vi benyttet Michelin kart nr 90,som var tilfredstillende.
Av reisebøker benyttet vi «Turen går til Korsika» fra Politikens forlag,Corsica «The rough guide»,og «Korsika per Rad» som ble innkjøpt hos Syklistenes landsforening.

FORBEREDELSER
Det er ikke nødvendig å være veldig godt trent for å sykle på Korsika,men noen sykkelturer er en fordel,og helst noen av disse med bagasje.

Sykkeltur her er mer krevende enn i Danmark eller Nederland,men ikke la dere skremme,det er absolutt noe å anbefale.

GOD TUR!

Svein Ole Braate / svein.braaten@ergo.no

Til toppen - Tips en venn!