Sykling og livskvalitet
I På Sykkel nr. 3. 2002 har vi intervjuet fire vanlige mennesker med et uvanlig forhold til sykkelen.
; "Klikk for større bilde") |
Feriesykling er min livsstil
Jeg sitter sammen med Geir Kirkebøen. Professor, med embetseksamen i psykologi og hovedfag i informatikk. Ansatt på Universitetet i Oslo. 44 år gammel. Eier av en sykkel som han bruker frem og tilbake til jobb, turer i marka, sykkelferier og andre gjøremål. Det som er spesielt med Gewir Kirkebøen, er ikke at han hvert år drar på sykkelferie, men hvilke reisemål han velger og hvordan turene organiseres.
Godt humør og overskudd
Flere ganger under samtalen gjentar han sin undring om hvorfor ikke flere gjør som han selv.
- Under sykkelturene får jeg min daglige ”innsprøytning” av endorfiner, kroppens eget vellyst og overskuddshormon, som frigjøres ved fysisk aktivitet. Jeg kommer i godt humør og får overskudd. Når turene avsluttes er jeg i kanonform.
Den første turen
Det hele startet for 25 år siden. Kirkebøen dimitterte fra militæret, og en kamerat spurte om han ville slå følge på sykkeltur til India. Han tok frem sin åtte år gamle DBS Winner. Første etappe gikk med tog til Tyrkia. Deretter syklet de gjennom Tyrkia, Irak. De var innom Iran, Afganistan og Pakistan.
- Etter tre måneder dro kameraten min tilbake til Norge, mens jeg syklet videre på Sri Lanka og gjennom India. Turen tok til sammen syv måneder, og kostet totalt, inklusive tog og flybillett 7000kroner. Sykkelen solgte jeg i New Dehli for kr 300 kroner, forteller Geir.
Ferie
Den første turen ga mersmak. Etter et par år la han igjen ut på en syv måneder lang tur til India og Himalaya opp til Ladakh. - Dette var i studietiden og jeg hadde mulighet til sykkelturer av lengre varighet. Etter det har jeg brukt vanlig ferie og fridager. Mange av turene har vært i forbindelse med juleferien, og drar da til steder med gode klimatiske forhold. Da får jeg også et fint avbrekk i den mørke årstiden. Jeg slipper julemaset, og kommer hjem til fint skiføre i januar. Noen år har jeg også foretatt kortere turer. Jeg har også tatt med meg sykkelen på charterturer, og syklet på bl.a. Canariøyene og i Hellas. Et halvt år bodde jeg i Paris, og benyttet også der anledningen til mange sykkelturer rundt i Frankrike av én til to ukers varighet. Fra 93 har jeg hvert eneste år tatt en fire til seks ukers ferie på sykkel rundt i verden.
Det koster ikke mye å dra på slike ferier. Jeg bruker ikke mer på en tur i den tredje verden enn jeg ville ha brukt på en to ukers ferie i Norge eller Europa.Forberedelse
Geir forteller videre at han så smått starter planleggingen ca. et halvt år før han skal reise.
- Det er stor rift etter billige flybilletter, så jeg ringer til reisebyråer og legger inn bestilling på fly. Noen ganger også til flere mulige reisemål. Av og til har jeg også forandret både tid for avreise og destinasjon. Jeg bestiller aldri plass til sykkelen, og har bare én gang har jeg opplevd at jeg har måttet betale noe ekstra for den. Selve flybilletten koster ikke mer enn en ukelønn, sier han og fortsetter:
- Kart kjøper jeg på forhånd. Anskaffer meg enten Lonely Planet eller Rough Guide, som er gode reisehåndbøker. Jeg finner stort sett de opplysningene jeg trenger i disse bøkene. På nettet finner jeg også mye nyttig stoff. Bruker Lonely Planets nettsider. De inneholder et vell av informasjon, men er ikke gode på sykkel. Jeg har selv opplevd at de i enkelte land og steder har frarådet sykling, blant annet på grunn av stor trafikk, mens jeg selv opplevde forholdene svært gode. Eller jeg går inn på en søkemotor og starter med søkerordene cycle og navnet på landet som er aktuelt. Slik nøster jeg opp de opplysningene jeg har behov for.
Sykkelturen
Sykkelturen foretar han med samme sykkel han bruker til hverdags. Før turen skifter han kjede, krans og bremseklosser. I tillegg retter han opp hjulene. De to enste alvorlige problemene han har hatt med syklene, er at styrelageret gikk i stykker på hans åtte år gamle Winner på turen i India, og i El Salvador sprakk en aluminiumsfelg.
Med seg har han foruten personlige effekter, sovepose og liggeunderlag. Av og til har han anskaffet seg et kokeapparat lokalt i et område hvis forholdene har krevd det. - Jeg sykler alt fra seks til 20 mil pr. dag. De to første dagene på sykkel føles hardest. Formen blir bedre etterhvert som dagene går. Kanskje sykler jeg i tre dager, kommer til et sted, utforsker det et par dager for så å fortsette. Å bruke sykkelen er en ideell måte når jeg foretar en reise. Jeg kommer langt, samtidig som jeg opplever nærhet til natur og mennesker. Det er en mental reise. Langt fra hverdagen i Norge. På de lange dagsetappene flyter tankene fritt, sier Geir ettertenksomt.
Møte med mennesker
Jeg lurer på om han har hatt mye ubehagelige eller farlige opplevelser underveis. Men Geir svarer benektende på det. Han forteller at bare én gang, og det på den aller første turen sammen med sin kamerat, at de i Kurdistan kom ut for noen truende fyrer som ville ha penger og mat av dem. En trailersjåfør kom dem til unnsetning.
- Der det er mye turister kan det være mulighet for ran og tyverier. Utenfor allfarvei er det ikke aktuelt for folk, og de har sikkert ikke engang kommet på tanken. Mennesket er bedre enn sitt rykte. De er opptatte av dine behov, og hjelper deg. Kommer jeg for eksempel til en egyptisk landsby etter at det er blitt mørkt, skjønner menneskene der at jeg trenger et sted å sove, selv om de bare snakker arabisk. Spesielt i den tredje verden har menneskene vært hjelpsomme, vennlige og lette å komme i kontakt med.
Farlig
Geir er faktisk meget engasjert når han fastslår at det som er farlig er trafikk. Han føler seg mye mer utrygg i Oslotrafikken enn i sitt møte med mennesker på sine turer. Selv om han på sine reiser velger områder og veier med liten trafikk, er faktisk møtet med lastebiler, busser og biler det som er mest ubehagelig og utgjør den største fare.
Utbytte
Til sammen har Geir brukt mer enn tre år av sitt liv på sykkelsetet. Tre år som har gitt god avkastning.
- Det er så ukomplisert og enkelt at jeg ikke skjønner hvorfor flere har gjort det samme. På sykkelferieturer kommer jeg i god form, og i tillegg får jeg masse frisk luft. Turene fører til at jeg holder styring på årene. Hvis jeg ikke hadde benyttet feriene på denne måten, hadde livet smeltet sammen til en mer uoversiktlig strøm. For eksempel hva gjorde jeg mellom 30 og 40? Nå kan jeg lett redegjøre for det. Det er flott å ha opplevelser og minner å leve på. Livet mitt er blitt beriket på grunn av det, sier Geir Kirkebøen.
Kirkebøens turliste
Geir Kirkebøens turer av mer enn fire ukers varighet. De fleste foretatt innenfor vanlig ferie/fridager:
1. Oktober 77 - Mai 78: Til India (fra Istanbul): Tyrkia, Irak, (litt i Iran, Afganisthan og Pakistan): Sri Lanka, gjennom India, 6-700 mil, 7 mnd)
2. Desember 81 - Juli 82: India. Mars - Juli i Nord-India og Himalaya opp til Ladakh (300 mil, 7 mnd)
3. Desember 84 - Janua 85: Egypt: Kairo - Aswan (90. mil, 4 uker)
4. Desember 85 - Januar 86: Thailand/Burma
Sykkel: Gjennom Thailand, (c. 150 mil, 5-6 uker) Burma (sykkel'n ble beslaglagt på flyplassen!)
5. November-Desember 88: IndiaSykkel: Bengal, Orissa (c. 150 mil; 5-6 uker)
6. August-September 90: Indonesia
Sykkel: Sulawesi, Flores, Bali (c. 150; 5-6 uker)
7. Juli-August 93: Fjellkjedene i sør-Europa Sykkel: Pyrenene til Wien (c. 230 mil; 5 uker)
8. Desember-Januar 93/94: Vest-Afrika
Sykkel: Burkina Faso, Mali, Guinea (c. 170; 5-6 uker)
9. Desember-Januar 94/95: Vietnam
Sykkel: Hanoi - (nær) Saigon (c. 150; 4 uker)
10. September-Oktober 95: Sør-Amerika
Sykkel: Colombia - Ecquador (c. 170; 5-6 uker)
11. August-September 96: Gjennom Australia
Sykkel: Darwin - Adelaide (c. 330; 5-6 uker)
12. Desember-Januar 96/97: New Zealand
Sykkel: Invercargil - (nær) Auckland (c. 150; 4-5 uker)
13. Juni-Juli 97: USA
Sykkel: Richmond, Virginia - Atlanta, Georgia (c. 160; 4 uker)
14. Desember-Januar 97/98: Cuba
Sykkel: Santiago de Cuba - Maria la Gorda (c. 160; 5-6 uker)
15. Desember-Januar 98/99: Filippinene
Sykkel: Sør - nord (Davao - Nord på Luzon; c. 150; 5-6 uker)
16. Desember-Januar 99/00: Kina & Filipinenen
Sykkel: Yunnan & Guilin - Macao; Diverse øyer på F. (c. 160; 5-6 uker)
17. Desember-Januar 00/01: Mellom-Amerika
Sykkel: Tuxla, Mexico - San Jose, Costa Rica (c. 230; 5-6 uker)
18. Desember-Januar 01/02: Øst-Afrika
Sykkel: Entebbe (Uganda) - Kilimanjaro (Tanzania) + Zanzibar (c. 160
mil; 6 uker)
Sykkelstrategen
Anders jobber i Vegdirektoratet og er ansvarlig for å utarbeide en nasjonal sykkelstrategi, noe Stortinget har bedt regjeringen om å gjøre. Syklistenes Landsforening er forøvrig med i dette arbeidet. Resultatet skal innarbeides i nasjonal transportplan.
; "Klikk for større bilde") Ander Dalen ii Vegdirekto-ratet brenner for sykkel-saken. Foto: Terje Agnalt |
Skivset
Han innrømmer glatt at sykkelen er et stebarn i norsk samferdsel.
- Syklistene er en skviset gruppe. Sykler de på fortau kommer de i konflikt med fotgjengerne, sykler de i veien kommer de i konflikt med bilene. Vi har ikke tradisjon for å planlegge for sykkel som en egen transportgruppe, sier Anders.
Det tror han det nå skal bli en endring på. For første gang har sykkel som transportmiddel fått egen omtale i nasjonal transportplan. Det skjedde i planen for perioden 2002-2005. Tidligere het det gående og syklende. - En milepæl, kaller Anders endringen.
- Hovedgrunnen til at syklistene har fått en så stemoderlig behandling er at syklister og fotgjengere er blitt sett under ett, enten ved at det er blitt bygget gang- og sykkelveier eller at syklistene er blitt henvist til fortau. Vegvesenet har jo stort sett ansvar for veiene mellom byene og der har det fungert med gang- og sykkelveier, men i byene blir det noe helt annet. Der må vi ha et eget veinett for sykling. Vi utarbeider nå et forslag etter modell fra tyske, sykkelvennlig byer, sier Anders.
Endelig kommer det også en egen håndbok for sykkelplanlegging.
- Den har vært på beddingen lenge, det er en glede å kunne slå fast at den kommer i vår. For det er et skrikende behov for et slikt planleggingsverktøy.
Styrkeprøven
Anders har ikke bare et teoretisk forhold til det han snakker om. Han er en aktiv syklist. Blant annet har han syklet Styrkeprøven 21.ganger. Bestetiden er imponerende 16.52, det syklet han på i 1987. Han har også gjennomført det 1.200 kilometer lange rittet Paris-Brest-Paris flere ganger. Bare kvalifiseringen til dette rittet er nok til å ta pusten fra de fleste.
- Vi har såkalte brevett, det vil si kortturer på henholdsvis 20, 30, 40 og 60 mil, sier Anders og gliser rått. Han har tenkt å prøve seg på disse ”småturene” i vår også. Kanskje ender det med nok et Paris-Brest-Paris-ritt.
Astma
Imponerende nok har han gjennomført rittene til tross for - eller kanskje på grunn av - at han har astma. - Jeg må selvfølgelig ta hensyn til astmaen når jeg sykler. Det har jo hendt i Styrkeprøven at jeg har måttet slippe grupppa og har syklet store deler alene, men det er helt ok. Det fine med landeveissykling er at en kan sykle lenge uten å bruke så mye energi. Terrengsykling derimot kan jeg bare glemme. Der er jeg en kløne. Det blir for intensivt, sier Anders, og fortsetter: - Dersom jeg ikke får sykla får jeg meg en smell på vinteren, når astmaen er på sitt verste. Med sykkeltreningen styrker jeg immunforsvaret og det har jeg igjen for hele året, sier han.
I sommerhalvåret sykler han ofte de seks milene tur-retur hjemmet i Ski og jobben på Helsfyr i Oslo. Han forsøker å unngå de mest trafikkerte veiene og tråkler seg gjennom mindre trafikkerte områder. - Det gjør veien til jobben noe lenger, men desto hyggeligere. Det er lite moro å sykle i stor trafikk, sier han.
Et slott om dagen
Anders starter sykkelsesongen i april. Tidligere var det stort sett slutt når Styrkeprøven var unnagjort, men nå holder han det gående til utpå høsten. Han har også gjennomført tre maratonløp, i Oslo, New York og Beijing. - Men da sliter jeg mye mer. Det går ikke fort, men jeg har nå kommet meg gjennom. Og jeg opplever at jeg får langt bedre kvalitet på løpinga når jeg har sykla enn del på forhånd, sier han.
Selvfølgelig har han med seg sykkel på ferie også. - Er jeg på bilferie har jeg sykkelen med. Kona og jeg hadde også en flott sykkelferie i Frankrike for noen år siden. Vi hadde ett mål: Et slott om dagen. Det klarte vi fint, sier Anders Dalen.
Hjerte for sykling
Sykler og sykling har vært en viktig del av Harald Kristiansens liv. Han ser minst 10 år yngre ut enn sine 59 år. Virker kjernesunn og strutter av engasjement.
; "Klikk for større bilde") - Jeg klarte infarktene bra fordi jeg gjennom trening hadde opparbeidet stor reservekapasitet av kapillærer, dvs små blodårer, på hjertemuskelen, sier Harald Kristiansen. Foto: Terje Agnalt |
Harald fikk allerede som liten gutt interesse for sykkelsport. Den ble vakt da han var tilskuer på et av de mange sykklrittene som ble avholdt i Oslos gater på 50-tallet Den sportslige karrieren til Kristiansen begynte imidlertid på sykkel med motor.
- Jeg konkurrerte både i motorcross og speedway, og oppnådde bra resultater. Etter to år bestemte jeg meg for å satse skikkelig. Fysisk trening var tingen. Skaffet meg en racersykkel, og satte i gang med sykling. Syklingen tente meg i så stor grad at jeg solgte begge motorsyklene, forteller han.
Harald gjorde det bra som konkurranserytter. Spesielt godt gikk det på temporitt, dvs. enkeltstart med tid. Etter det jobbet han for sykkellandslaget som mekaniker.
- Jeg la opp som aktiv i 1970, men fortsatte å trene mye og deltok i mange turritt. Konkurranseelementet er en ting, men langt viktigere er sykkelmiljøet. Folk jeg treffer, og som jeg sykler sammen med. En annen ting er naturopplevelsene. Jeg sykler mye i Maridalen, en naturskjønn dal nord for Oslo. Der er jeg nær hjemmet mitt, samtidig som jeg er langt på landet.
Bilulykke og infarkt
I 1986 ble han påkjørt bakfra av en annen bil. Rygg og nakke ble skadet, med konstante hodeplager og dårlig konsentrasjonsevne som resultat
- Sykling var noe av det beste jeg kunne foreta meg etter ulykken. Da følte jeg at jeg fungerte. Men, etterhvert gikk plagene jeg fikk etter bilulykken ut over syklingen.
I 1990 dro Harald på ferie til St. Moritz. Allerede første dagen syklet Harald opp Berninapasset på 2600 meter.
-Turen opp og ned gikk fint, men etter at jeg hadde dusjet følte jeg meg dårlig. Jeg tok en meg en rolig trilletur, men fikk høy puls som ikke ville gå ned. Opp en liten kneik måtte jeg gå av sykkelen. Trodde det skyldtes at jeg ikke var akklimatisert til høyden.
Hjemme i Norge fikk han konstatert at han hadde hatt infarkt, men at det var av en lett type, og at han hadde vært svært heldig.
To år etter det første infarktet fikk Harald et nytt. Det ble da konstatert at blodårene var potte tette, og rett inn på operasjonsbordet bar det. Blodårer ble tatt fra ankelen og operert inn rundt hjertet.
Syklingen avverget katastrofen
Harald Kristiansen takker årene med sykling og trening at han var i god form og at det derfor gikk så bra som det gikk. Han hadde tidligere fått konstatert at kolestrolverdiene var alt for høye, men disse ble redusert gjennom omlegging av kostholdet.
- Da jeg fikk infarktene fant blodet andre veier å gå. Jeg besvimte ikke. Det er faktisk en vesentlig forskjell på å ta et infarkt og stå, enn å bli liggende. Alle som mosjonerer og de som ikke røyker er mye bedre stilt til å klare et infarkt. Jeg hadde gjennom trening opparbeidet stor reservekapasitet av kapillærer, dvs små blodårer, på hjertemuskelen, forteller han.
Opptrening
Etter operasjonen var han langt nede. Det var ikke mye han orket.
-- Klarte knapt å gå 50 meter. Når du har drevet idrett ved du hva god form er. Du har en målestokk for hvordan du bør føle deg. Fordi jeg var i aktivitet og mosjonerte utviklet kapillærene seg i hjertet, og blodet fant veien gjennom disse små blodårene i stedet for blodårene som ble operert inn. Etterhvert begynte hjertet igjen å fungere normalt takket være sykling og iherdig trening. De utvendige årene ligger nå ubrukt, som flate sykkelslanger, som om de er pakket rett ut av esken.
- Problemet mitt nå var ikke å trene, eller å ville trene, men å holde igjen. Det viktigste var å komme seg ut å sykle, være ute i friskluft og være i bevegelse. Jeg tok med meg sykkelen på ferieopphold i på Gran Canaria, Mallorca og Tenerife. Turene ble lengre og lengre og gikk fortere og fortere.
Følelse og fornuft
Harald forteller at hans begrensninger ligger i følelse og fornuft. Han har deltatt tre ganger i Birkebeinerrittet, og oppnådd så god tid som 3:42.
- Jeg føler hva som skjer med kroppen min, og kan sykle til jeg føler jeg ikke bør ta i mer. At pulsen er høy nok, at det ikke er bra for meg at den går noe særlig over det, og at jeg ikke sykler til jeg får vondt.
Et hjertesukk
Sykkelen er en godt innarbeidet livsstil for Harald Kristiansen. Han trener fire ganger i uken, sommer som vinter, men bruker sykkelen også til handleturer og annen transport. Syklingen foregår både i skauen og på landeveien.
- Jeg foretrekker landeveien. Den gode sykkelfølelsen får jeg der, mens i skogen oppnår jeg ro og fred. Jeg kan være meg selv uten å lytte til trafikken.
Han avslutter med et lite hjertesukk:
- Det viktige er at folk tar ansvar for sin egen helse og livssituasjon. Kommer seg opp av sofaen, stumper røyken, begynner med sunt kosthold og setter seg på sykkelen.
Selger i livskvalitet
Britt selger livskvalitet. Gjennom sitt enkvinnefirma Norske Bygdeopplevelser på Lillehammer selger hun både sykkel- og vandreturer i Sør-Norge. Med Trollsykling var hun blant de første her i landet som forsøkte å gjøre en levevei av å skreddersy sykkelturer. - Får du bare smak på sykling, er du frelst, sier Britt.
; "Klikk for større bilde") Syklister er slett ikke noen troll, men de hyggeligste gjestene overnattingsstedene har, sier Birtt Elton. Foto: Terje Agnalt |
Selv ble hun ”frelst” ganske sent. - Jeg har alltid vært glad i friluftsliv og å holde meg i form. Men det var først da terrengsyklene kom at jeg ble hekta på sykling, sier hun.
Nå sykler hun så fort hun får anledning. - Får jeg ikke beveget meg, blir jeg motløs. Det er så viktig å komme inn i den gode sirkelen. Klarer du å sette av tid til å trimme, får du også energi og overskudd til alt det andre som må gjøres. Det gjelder bare å komme seg ut. Det kan være trått noen ganger, men når jeg først har kommet meg ut, er jeg frelst. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har dratt ut bare for å sykle en kort tur og har latt være å ta med meg drikke, for så å ende med en langtur hvor jeg nesten har kjørt meg tom, sier Britt.
Hun sykler sammen med en venninne eller med samboeren, som hun også har fått overbevist om sykkelens gleder. - I begynnelsen var han lite ivrig, men nå er det han som er ivrigst.
Birken
- For meg er sykling en livsstil. I sommerhalvåret sykler jeg to-tre kvelder i uka, samt hver lørdag og søndag. Ofte kombinerer jeg det med et eller annet oppdrag, noe som har med jobben å gjøre. Jeg utforsker nye områder med tanke på turer eller jobber med tilrettelegging av de turene jeg kan tilby, sier Britt.
Hun har litt av et nærområde å sykle i. Fra kontoret på Lillehammer er det bare noen steinkast til målområdet for Birkebeinerrittet, som Britt selvfølgelig deltar i. - Jeg har deltatt i Birkebeinerrittet sju av de åtte gangene det har vært arrangert, og har klart merket alle sju gangene. Det er jeg stolt av.
Hun legger inn litt ekstra trening to-tre uker før Birken, men ellers går det så mye i sykling gjennom sommeren at hun har krefter nok til de lange, sugende bakkene i birkebeinerløypa.
- Det er morsomt å delta. Det er heldigvis ikke blitt like stort alvor rundt sykkelrittet ennå som det er rundt Birkebeinerrennet. Det går an å slå av en prat underveis, og slik håper jeg det fortsetter å være.
Nedtur med knallert
Selvfølgelig sykler hun også i feriene. En ferie uten sykkel er totalt mislykket, forstår vi.
- Jeg var på Mykonos i mai i fjor. Tok en ”i siste liten” tur, og fikk ikke sjekket på forhånd. Da vi kom dit ned og ville leie sykler, lo de av oss. Det var ikke en sykkel å oppdrive. Det endte med at vi leide oss knallerter bare for å komme oss rundt. Det var en nedtur. Jeg følte at hele ferien var ødelagt siden vi ikke fikk syklet. Det skal ikke skje igjen, sier Britt. Hun har syklet i mange land, men vender tilbake til Norge når vi spør om spesielle sykkelminner.
- Jeg glemmer aldri en tur til Lofoten. Jeg hadde vært der med bil og tenkte at hit må jeg tilbake med sykkel. Når du kjører bil husker du stort sett de stedene du overnatter, med sykkel får du med deg så mye mer. Vi dro tilbake med sykkel, og hadde en fantastisk tur. Litt mye trafikk var det, det er jo bare én vei der. Men det var praktfull likevel. - Jeg har alltid lyst til å sykle, til å se nye områder, sier hun.
Skoletur
I sin misjoneringsvirksomhet har hun også fått omvendt litt skeptiske elever. - Jeg er reiselivsutdannet og var i en periode lærer på reiselivslinja på Ringebu folkehøyskole. Vi skulle til Praha på skoletur og jeg insisterte på at vi la inn en sykkeldag ut av byen, men mange, spesielt jentene protesterte høylytt. Jeg sto på mitt og sa at dersom de ikke ville være med på det, ble det ikke noe av Praha-turen. Det morsomme er at etterpå var det sykkelturen elevene trakk fram som turens høydepunkt.
- Det var forresten mens jeg jobbet på folkehøyskolen jeg virkelig forsto hva livskvalitet er. Jeg måtte kjøre én time i bil hver vei til og fra Lillehammer. Ofte var føret elendig, det var mørkt og jeg møtte stadig store trailere. Da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle ha en jobb igjen hvor jeg var nødt til å kjøre bil.
Eget selskap
Trollsykling har Britt jobbet med siden 1994, først i ett av OLs etterbruksselskap, så siden 1998 som en del av Norske Bygdeopplevelser, som hun selv startet. - Jeg startet for meg selv da selskapet jeg arbeidet i ble lagt ned. Jeg hadde jobbet med sykkelprosjektet der og synes det var for ille at det ikke skulle bli videreført, sier hun.
Turene hun tilbyr er pakketurer hvor både mat og overnattinger inngår. Tidligere var mange av stuene jeg samarbeidet med veldig skeptiske fordi gjestene jeg sendte dem bare overnattet én natt. De mente det førte til mer arbeid enn inntekt. Men nå får jeg bare positive tilbakemeldinger. Syklister er de hyggeligste gjestene de har. Du blir da også et helt annet menneske når du får nærkontakt med naturen, sier Britt Elton.
