- Ikke vent med å spare liv
Men mest oppsiktsvekkende var det at verken ekspedisjonssjef Knut Rønning i Samferdselsdepartementet eller ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer i Justisdepartementet ville svare.
Av Trond Berget, generalsekretær i Syklistenes Landsforening, 24.09.2003 14:41
Trond Berget sept 03
Samferdselsdepartementet sendte spørsmålene videre til Vegdirektoratet, fordi "det var ønsket svar fra en ekspert". Det er Samferdselsdepartementet som vedtar trafikkregler, men departementet har altså ikke ekspertise til å tolke dem! Justisdepartementet så seg ikke i stand til å svare av tidsmessige årsaker, men ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer var "enig i det ligger noe her!" Men altså ikke nok til at han ville prioritere å svare. Jeg forutsetter at han i motsetning til kollegaen i Samferdselsdepartementet ikke mangler kompetanse.

Det bør vel nevnes at spørsmålene ble sendt til tre forskjellige personer i Vegdirektoratet, men etaten valgte å avgi et samlet svar. Det var nok klokt; litt pinlig om det hadde kommet avvikende svar fra etaten som er ansvarlig for å utforme trafikkreglene.

Jeg vil knytte noen kommentarer til svarene.

Situasjon 3
Først situasjon nr 3, hvor syklist som kommer fra fortau og som krysser over på "grønn mann" er på kollisjonskurs med bil som svinger inn i gata syklisten skal krysse over. Fire av fem eksperter svarer at syklisten skal vike, med henvisning til at syklisten kommer fra fortau, og således har vikeplikt i henhold til trafikkreglenes §7.4. Trafikkforum har motsatt standpunkt, og mener at bilen skal vike i henhold til §7.3 (bil som svinger skal vike).

Overraskende er det at ingen henviser til §3.1, hvor det står at "anvisning gitt ved trafikklyssignal, offentlig trafikkskilt eller oppmerking på veg gjelder foran trafikkreglene." Videre at "særskilt trafikklyssignal for trafikk i felt for kollektivtrafikk, syklende eller gående, gjelder bare for trafikk i det aktuelle feltet, og gjelder foran annet trafikklyssignal." Dette tolker jeg slik at syklist på fortau skal følge særskilt lys som gjelder for fortauet, på samme måte som syklist i kollektivfelt skal følge særskilt lys som gjelder for kollektivfeltet. Vegdirektoratets kommentar om at den grønne mannen kun gir en rettighet til gående er ikke i tråd med §3.1. Slik jeg ser det svarer alle ekspertene her i strid med §3.1 i trafikkreglene, da denne gjelder foran den generelle regelen om vikeplikt som det vises til (§7).

Interessant er det også å se at Leif N. Olsen, direktør i ATL og tidligere sjef for utrykningspolitiet, finner grunn til å knytte en såpass omfattende kommentar til sitt svar. Det tyder på at regelverket ikke gir noe entydig svar på en relativt enkel situasjon.

Situasjon 6
Situasjon 6 som gjelder forståelsen av hva som er et sykkelfelt gir også avvikende svar. Kjernen her er at det kreves at sykkelfelt skal være skiltet for å oppfylle kravene som stilles. De fleste svarene viser klart at mange av de kjørefelt som er anlagt som "sykkelfelt", for en stor del av Statens vegvesen, ikke er sykkelfelt i juridisk forstand. At Vegdirektoratet her har en betydelig oppgave med å rydde i sin egen etats praksis fremgår av Vegdirektoratets svar.

Situasjon 7
I situasjon 7 gjelder det en situasjon som kan oppstå mange steder som resultat av planleggeres lettvinte omgang med regelverket og behov for å eksponere egen kreativitet. At trafikkekspertene er uenige om hvordan utformingen skal forstås bekrefter vår påstand om at mange planleggere ikke tar planlegging for sykkeltrafikk på alvor. Det mest overraskende er at Vegdirektoratet først sier at det ikke er sykkelfelt, uten å nevne hva det da er, for så å hevde at syklister skal bøtelegges som om det er sykkelfelt. Ikke lett å bli enig med seg selv!

Forvirring?
Vegdirektoratet har en avsluttende kommentar om at "slik skissene og beskrivelsene av de ulike situasjonene er gjort, kan de lett medføre at de som skal svare blir forvirret." Det kan nok stemme. Skissene og beskrivelsene avspeiler den virkelighet de som sykler opplever daglig på vegnettet, for en stor grad veger som Statens vegvesen og Vegdirektoratet er ansvarlig vegholder for. Vi kunne selvfølgelig tatt bilder av konkrete situasjoner, men vi kunne da presentert problemstillinger som ekspertene ville hatt store problemer med å forstå noe som helst av, og det ville vært lite interessant for leserne.

Prekært behov for endring
Det er lett å konkludere denne lille undersøkelsen med at det er et stort og prekært behov for å endre trafikkreglene slik at de blir entydige og lettere å forstå. Dette er også i tråd med Nasjonal sykkelstrategi, som ble presentert før sommeren. Dette arbeidet må startes nå, vi kan ikke vente på Stortingets behandling av strategien.
Det er tre punkter som må gripes fatt i. For det første det urimelige i at syklende som sykler på sykkelveg eller gang- og sykkelveg har vikeplikt for en hvilken som helst kryssende veg. Dette medfører at i de fleste tilfelle er fremkommeligheten bedre ved å sykle i kjørebanen, og i mange tilfelle også sikkerheten.

Ved en endring slik at det gir en fordel å sykle på sykkelveg i stedet for i kjørebanen, vil langt flere benytte sykkelvegen. Dette gir entydige regler for kryss mellom sykkelveg og annen veg, og kryss mellom sykkelveg og avkjørsel. Ved kryss med avkjørsel (fra privat eiendom, bensinstasjon, parkeringsplass, butikksenter ol) har kjørende på avkjørselen vikeplikt.

Usikkerhet om vikeplikten har medført to drepte syklister i vår, fordi bilførerne ikke overholdt vikeplikten når de krysset en sykkelveg. Interessant i denne sammenheng er at tidligere direktør Siri Skaarberg i Norges Automobil-Forbund i et intervju med «På sykkel» har sagt seg enig i at regelen for vikeplikt bør endres i tråd med SLFs forslag.

For det andre må det ryddes i regelverket slik at det ikke er motstridende regler. I vår undersøkelse gjelder dette i situasjonen hvor syklist kommer fra fortau og skal krysse vegen. § 3.1 sier at syklisten skal forholde seg til lyssignalet "grønn mann", mens 7.4 sier at syklist fra fortau skal vike.

Det siste punktet vi vil gripe fatt i er ikke en mangel ved regelverket, men planleggernes evne og vilje til å utforme veganlegg som forholder seg til regelverket på en entydig måte. Det kan ikke aksepteres at utformingen av vegnettet skaper tvil om forståelse av reglene. Dette er et ansvar som påhviler vegholder, og det er på tide at dette ansvaret tas alvorlig. Trafikantenes liv og helse er viktigere enn kreative planleggeres private behov for å utfolde seg.

Til toppen - Tips en venn!