Sykkelparkering ved knutepunkt for kollektivtrafikk. (Foto: Sissel Jenseth)

Hvis de syklende ikke får mulighet til å parkere sykkelen på en tilgjengelig og trygg måte, vil det for mange gjøre det mindre attraktivt å benytte sykkel ved mange av sine reiseformål. En undersøkelse fra Nederland viser at for 25% av de ikke-syklende var problemer med sykkelparkering en viktig grunn til å la være å sykle (Tom Godefrooij, 1997).

Generelt kan det stilles følgende krav til anlegg for sykkelparkering:

Det må være tilgjengelig og lett å betjene. Det vil si at det ikke skal være nødvendig å lete etter anlegget, løfte sykkelen o.l.

Det må være mulig å låse fast sykkelen, og dermed oppnå sikkerhet i forhold til tyveri.

Det må være mulig å parkere alle typer sykkel (for eksempel må det være plass for brede dekktyper).

Anlegget må være utformet slik at det ikke skader sykkelen (f.eks. med overfylte anlegg, skarpe kanter o.l.)

Konstruksjonen må være solid.

Parkeringsanlegg må i enkelte tilfeller kunne beskytte mot vind og være (f.eks. ved langtidsparkering av sykkelen).

Mellom parkeringsanlegg og aktuelle destinasjoner må avstanden være minst mulig.
Hvilke løsninger som velges for utforming og plassering av anlegg vil være avhengig av områdets egenart. Grovt kan en skille mellom fire forskjellige lokaliteter:

1. Boligområder
En kan ikke forvente at sykling kan fremmes på en suksessfull måte dersom det mange fasiliteter for å parkere sykkelen på en enkel, tilgjengelig og sikker måte samt at det beskytter mot vind og vær.

I store boligkomplekser med begrenset plass for hver boligenhet må det planlegges spesielt for å sikre slike fasiliteter for sykkelparkering.

2. Arbeidsplasser
Sykkelparkering ved arbeidsplasser vil øke sykkelens attraktivitet som transportmiddel til og fra jobb. Anlegget må da legges i umiddelbar nærhet til arbeidsplassens inngang, og det er en fordel om parkeringen kan skje innendørs eller i det minste under tak, slik at en kan sette seg på en tørr sykkel etter endt arbeidsdag. Det er naturligvis også en forutsetning at anlegget gir mulighet for fastlåsing av sykkelen.

3. Serviceområder (butikker, kaféer, bank o.l.)
I områder med butikker, kaféer o.l. vil de syklende ha behov for å parkere sykkelen for en kortere periode. Erfaringer viser at folk tar med seg sykkelen fra sted til sted, og at sykkelparkering derfor bør legges opp med mange og enkle anlegg framfor store sentrale anlegg (som fører til lengre avstander til fots).

4. Knutepunkter for kollektivtransport
For å kunne tilby et reelt alternativ til bilbruk, må sykkel og kollektivtransport knyttes sammen til et integrert transporttilbud. Av den grunn må sykkelparkering ved kollektive knutepunkter vies spesiell oppmerksomhet. Anleggene bør tilby parkering som er sikker mot sykkeltyverier. Det vil også være aktuelt med anlegg som beskytter mot vind og vær da langtidsparkering vil forekomme.

Ikke alle syklister synes å ville benytte større anlegg (f.eks. parkeringshus eller sykkelbokser). I stedet for å tvinge disse til å benytte anleggene, bør det kunne tilbys enklere alternativer, f.eks. enkle sykkelstativer hvor en kan låse fast sykkelen. Dette vil være aktuelt ved mindre stasjoner hvor trafikken er mindre og antall sykler færre.

Til toppen - Tips en venn!