Sykkelfelt er ofte en god løsning i bygater. (Foto: Trond Berget)

Et dårlig kompromiss er å blande gående og syklende på fortauet. Dette skaper som nevnt mange konflikter. Den beste løsningen er å legge anleggene for sykling i kjørebanen, enten som blandet trafikk, eller gjennom oppmerking av eget sykkelfelt i kjørebanen.

Sykkelfelt
Når sykkeltraséer i byer og tettsteder følger veg med toveis trafikk, må sykkelanlegget utføres som tosidig anlegg, sykkelfelt. I sykkelfelt er det kun tillatt å sykle i én retning (på høyre side). Dette gir best trafikksikkerhet, da sykkeltrafikken på slikt veganlegg understøttes av trafikkreglene som gjelder all kjørende trafikk. Oppmerkingen består av skilting, stiplet eller heltrukket linje i kjørebanen (dele eller sperrelinje), sykkelsymbol i asfalten og evt. bruk av farget dekke i sykkelfeltet.

Sykkelfelt i kryss
Syklende har i sykkelfelt de samme rettigheter som i resten av kjørebanen, de befinner seg på et eget parallelt kjørefelt. Hvilke løsninger som velges i kryss, er avhengig av om krysset er forkjørsregulert, lysregulert eller rundkjøring. Dersom krysset er høyreregulert bør det ikke anlegges sykkelfelt, da dette blir forvirrende i forhold til høyrereglen (Håndbok om fysiske løsninger for sykkeltrafikk).

Følgende tiltak kan være aktuelle:

Sykkelkryssing merket i kjørebanen (bare i forbindelse med vikepliktsregulering)

Rødbrunt dekke gjennom kryss (bare i forbindelse med vikepliktsregulering).

Svingefelt

Tilbaketrukket stopplinje og sykkelboks (ved lysregulerte kryss).
Også i ruter med sykkelfelt utgjør rundkjøringer et problem. Her må de samme tiltakene som ved blandet trafikk vurderes. Eget sykkelfelt i ytterkant av rundkjøring har ikke dokumentert positiv effekt for de syklende, og bør ikke brukes. Blandet trafikk i rundkjøringen gir bedre sikkerhet for syklende, forutsatt at rundkjøringens geometri er tilstrekkelig hastighetsdempende og at maksimum tillatt hastighet på strekningen er 50 km/t.

Til toppen - Tips en venn!