Det er mange gode grunner for å sykle til jobb og benytte sykkel ved andre reiser. Bedre helse, bedre trivsel, lavere reisekostnader, mosjon og frisk luft er virkninger som har direkte innflytelse på en selv. Disse virkningene betyr for de fleste mest for valget av sykkelen som transportmiddel.

Men det er også andre gode grunner som ikke berører en selv direkte på kort sikt, men som på lang sikt har stor og avgjørende betydning for vår trivsel og vårt eksistensgrunnlag. En fellesnevner for dette er miljø.

Miljø
Sykkelen er verdens mest miljøvennlige transportmiddel. Hvis sykkelen kan overta noe av den persontransporten som skjer med bil, vil det være betydelige miljøgevinster å hente. Over halvparten av alle bilturer i Norge er under 5 km, så det er et potensiale for overføring av persontrafikk fra bil til sykkel.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har beregnet at 260.000 personer i Norger er sterkt plaget av veitrafikkstøy i bomiljøer. Vidre er ytterligere 1 mill. mennesker er utsatt for veitrafikkstøy over veiledende grenseverdier.

SFT har videre beregnet at 700.000 personer er utsatt for høyere konsentrasjoner av svevestøv enn anbefalte luftkvalitetskriterier. Tilsvarende er 660.000 personer plaget av høye konsentrasjoner av nitrogendioksyd.

Det er barn som er mest utsatt for forurensning fra veitrafikken. Eksos og støvpartikler, bl.a. asfaltstøv etter piggdekkslitasje, gir mange mennesker store luftveisplager.
Utryggheten og barrièrevirkningene tett biltrafikk gir må også regnes blant de miljøplagene biltrafikk skaper.

Helse og mosjon
En syklist får tilstrekkelig mosjon under sin daglige arbeidsreise til å holde seg i form. Derfor trenger ikke syklisten å sette av tid til annen mosjon.

Moderat og jevnlig mosjon forbedrer helsen og er bedre enn hard trening av og til. Sykling gir liten belastning på kroppen. Overvektige kan lettere sykle enn jogge. De som begynner å sykler til arbeidet føler at de er mer opplagte på arbeidet enn det de var før de begynte å sykle.

Ressurser som blir satt inn for å forebygge sykdom gir større resultater enn de samme ressursene satt inn i helsevesenet for å kurere sykdom.

Mange undersøkelser viser stor reduksjon i fravær der arbeidsstokken har blitt fysisk aktiv. I en undersøkelse blant 1313 arbeidstakere i alderen 50 - 59 år ved Saab-Scania fabrikken i Linkøping viste at ansatte som var fysisk inaktive hadde 30 fraværsdager. De som var fysisk aktive hadde bare 8 fraværsdager.

Ved Hunsfoss Fabrikker har man hatt tilsvarende erfaringer. Her ble fraværet halvert blant dem som begynte å sykle daglig til arbeidet. Det ga bedriften en besparelse på omtrent to millioner kroner det første året. I tillegg har det gitt bedriften mye positiv omtale.

Lavere reisekostnader
Ansatte kan spare store beløp ved å sykle til jobb. En god sykkel som vedlikeholdes jevnlig vil inklusive avskrivning koste under tusen kroner pr. år.

Samtidig kan bedriften spare betydelige beløp ved innsparte parkeringsplasser. Kostnadene ved å holde parkeringsplass for én bil tilsvarer kjøp av 1-2 nye sykler pr. år.

Lavere veiutgifter
Det legges store planer for ytterligere veiutbygging som naturlig vil føre til mer biltrafikk. Hvis sykkelen kunne ta over en større del av persontransporten i byer og tettsteder ville grunnlaget for mange av disse planene falle bort.

Hvis flere sykler framfor å bruke bil vil det gi bedre framkommelighet på det eksisterende veinettet for de som er nødt til å bruke bil. Ved å dreie veiutbyggingsmidler fra investering i veianlegg som gir økt biltrafikk til veianlegg som gir økt sykkeltrafikk, vil dette gi større framkommelighetsgevinst for hver investerte krone, også for biltrafikken. Forutsetningen er at det investeres i sykkelveier på strekninger hvor det er potensiale for overføring av persontrafikk fra bil til sykkel.

En slik omprioritering bør også ses i forhold til en endret areal- og transportplanlegging, slik det legges opp til i de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. Stikkordet her er redusert transportbehov. Totalt sett vil en slik omprioritering av veiinvesteringene føre til en betydelig innsparing.

Tid
Det er mindre tidsforskjell mellom bruk av sykkel og bil enn mange tror. Særlig i større byer vil det være en ubetydelig forskjell i tidsforbruk ved reiser inntil ca. 5 km. Ved prioritering av sykkelparkering tett ved målpunktene kan tisdforbruket ved start- og målpunkt reduseres, og sykkelen kan vise seg som et raskere transportmiddel enn både bil og buss.

Grong: 15-20% av arbeidsreisene
Grong kommune i Nord-Trøndelag har 2500 innbyggere. I 1993 ble det gjort en undersøkelse vedrørende sykling til jobben som viste følgende:
• Hver tredje ansatte hadde brukt sykkelen.
• 15 - 20 % av alle arbeidsreiser ble foretatt med sykkel. Dette var mer enn noen hadde forventet, da sykkel ikke har blitt vektlagt som transportmiddel. Iallfall ikke blant voksne.

Til toppen - Tips en venn!