Vegloven
Vegloven er en lov som grovt fortalt omhandler bygging, drift og vedlikehold av veger. Dette gjelder alle typer veger, både private, kommunale, riks- og fylkesveger. Loven har en generell formålsparagraf som sier at veger og gater skal være

«slik at trafikken på dei kan gå på eit vis som trafikantane og samfunnet til ei kvar tid kan vere tent med. Det er ei overordna målsetting for vegstyresmaktene å skape størst mogeleg trygg og god avvikling av trafikken og ta omsyn til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser elles.» (Kilde: Lovdata 1999)

Når det gjelder planlegging sier §12 i Vegloven at all vegplanlegging skal skje etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Fra og med 1994 skal all vegplanlegging skje etter bestemmelsene § 9 - 4 i Plan- og bygningsloven. Hovedintensjonen med overgang til plan- og bygningsloven som eneste lovgrunnlag for vegplanleggingen, er at den i enda sterkere grad skal sees i sammenheng med den øvrige arealdisponeringen.

Særskilte formuleringer om sykkeltrafikk
Når det gjelder hensynet til sykkeltrafikk er forskriftene til § 13 i Vegloven av spesiell interesse. § 13 dreier seg om anlegg av offentlig veg, eller såkalte Vegnormaler, og i forskriftene finnes følgende formulering:

«Ved planlegging og utbygging av vegnettet skal det fastlegges hvordan gang- og sykkeltrafikken skal avvikles.» (§ 5, andre ledd.)

Denne bestemmelsen gjelder for alle offentlige veier, ikke bare riks- og fylkesveier, men også kommunale veier, og er dermed en viktig lovformulering i relasjon til planlegging og tilrettelegging for sykkeltrafikk langs alle typer veger.

Vegtrafikkloven
Grovt fortalt omhandler Vegtrafikkloven all aktivitet på vegene, slik som trafikkopplæring, kjøretøybestemmelser, trafikkregler, sikkerhet, skiltforskrifter, parkeringsbestemmelser, forsikring m.m.

Vegloven og Vegtrafikkloven er to separate lover, men de henger naturligvis sammen, da bygging, drift og vedlikehold av veger både legger føringer på adferd i trafikken og samtidig må være tilpasset lovgivningen for denne atferden.

Lovbestemmelsenes betydning for sykkeltrafikk
Syklister erfarer ofte at anleggene ikke er tilpasset de reglene som gjelder for syklister - eller - siden det i liten grad finnes sammenhengende vegnett for sykling i Norge, må en ofte gjøre bruk av ulike anlegg, noe som medfører at forskjellige regler gjelder for de ulike anleggene. Sammenhengen mellom områdene som dekkes av vegloven og vegtrafikkloven er derfor viktig også for sykkeltrafikken. Mer enhetlige anlegg for syklister vil f.eks. gjøre det enklere å forholde seg til det regelverk som gjelder for syklister i trafikken.

Utformingen av hvert enkelt anlegg må også være i henhold til trafikkreglene, skiltreglene og oppmerkingsreglene, altså at skilting, oppmerking og trafikkregler ikke motsier hverandre, men utgjør en entydig helhet. Et eksempel på forvirrende praksis kan være oppmerking av gangfelt ved avkjørsler (parkeringsplasser m.m.) En kan kalle det "sløsing med maling", da all trafikk på avkjørsler har vikeplikt for annen trafikk, og oppmerkingen altså er overflødig og forvirrende.


Til toppen - Tips en venn!