Sykkelstrategien dokumenterer et behov på 18 milliarder kroner i planperioden på ti år, noe som vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på minst 50 milliarder kroner. Til tross for dette foreslår Vegdirektoratet at investeringer til sykkelveger skal reduseres i forhold til dagens nivå, noe som vil medføre at behovet sannsynligvis aldri vil bli dekket. Vegdirektoratets ledelse vil heller bruke pengene på veger for biltrafikk som gir en negativ nytte i forhold til kostnadene. Eller på godt norsk: De koster mer enn de smaker.

Er vegdirektøren og den øvrige ledelse i Vegdirektoratet redd for sykkeltrafikk? Det er ikke tvil om at en satsing på sykkelen som transportmiddel vil løse mange av de transportbehov samfunnet har, og som Statens vegvesen skal ivareta. Men for Vegdirektoratet og etatens ledelse virker det som om det bare er biltrafikk som gjelder. Under skalkeskjul av trafikksikkerhet prioriteres prosjekter som vil gi økt biltrafikk og økt fart, selv om det fra alle hold pekes på at biltrafikken er årsaken til mange av de problemer samfunnet har: Død og lidelse, dårlig helse og dårlig miljø.

I praksis er Statens vegvesen den sterkeste pådriver for bilbruk i Norge. Selv inne i våre tetteste byer legger Vegdirektoratet større vekt på at biltrafikken skal komme fram enn at sykkeltrafikken får plass, noe utbyggingsdirektøren presiserte i en radiodebatt på forsommeren.

Vi har gjennom Nasjonal sykkelstrategi og NTP mulighet til å utvikle Norge til et land hvor sykling kan ivareta viktige deler av transportbehovet, spesielt i byer og tettsteder. Det er med skuffelse jeg ser at Vegdirektoratet ikke har sett denne muligheten, og at etatens ledelse har feid det faglig velbegrunnede innholdet i sykkelstrategien til side.

Vi får heller sette vår lit til de som skal føre NTP videre fram til endelig behandling i Stortinget neste vår.


Trond Berget

Til toppen - Tips en venn!