Det skal bli tryggere og mer attraktivt å sykle i Norge. Dette vedtok Stortinget 7. juni i fjor. Det er ikke første gang Stortinget formulerer seg slik; hvorfor velger vi å tro sterkere på det denne gangen?

Jo; fordi Stortinget fattet et vedtak som lyder: ”Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt å velge sykkel som fremkomstmiddel. Denne må inngå som en del av den nasjonale transportplanen.”

Hva kan vi så vente oss av en nasjonal sykkelstrategi? Blir vår hverdag på sykkel annerledes? Får vi et vegnett hvor folk flest finner det like naturlig å ta sykkelen som bilen til jobben, til butikken, til fotballbanen og til kino? Slipper vi å ta i bruk fortauet, slipper vi konflikter med fotgjengere og bilister, slipper vi å krysse kantstein, slipper vi å vike i alle kryss når vi bruker sykkelvegen, slipper vi å sykle lange omveger fordi bilenes fremkommelighet er prioritert?

Ønskelista kan gjøres lang, men hovedpoenget med å lage en nasjonal sykkelstrategi er at vi får en ny strategi for å legge til rette for sykkeltrafikk i Norge. Med andre ord en ny måte å tenke på. Å tenke nytt betyr ikke først og fremst å bygge flere gang- og sykkelveger. Det kan faktisk bety å ikke bygge gang- og sykkelveger i den mening å blande fotgjengere og syklister på samme areal. Den blandingen av fotgjengere og syklister som har vært vanlig i Norge i snart 30 år er noe av problemet for sykkeltrafikken.

Og det hjelper ikke at denne tenkemåten får fotfeste bare hos ihuga syklister; den må få innpass i alle ledd og alle nivå som har ansvar for og påvirkning på trafikk og samferdsel. Ikke bare personer som er direkte involvert i samferdsel; politikere og fagfolk innen helse og utdanning er også viktige i denne sammenheng.

Det er lett å skylde på planleggeren, men hovedproblemet ligger ikke der. Hovedproblemet er beslutningstakerne, premissleverandørene. Politikere og ledelse i Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen og landets kommuner som ikke har forståelse for at å legge til rette for sykkeltrafikk er mer enn fagre ord og festtaler. Det trengs en kursendring, en ny strategi, en ny måte å tenke på. Det kan være vanskelig. Men gripes ikke sjansen nå, kan det gå tiår før vi får en ny sjanse.

Til toppen - Tips en venn!