Disse punktene kunne godt vært kampsaker for SLF når et nytt budsjett skal forberedes, men disse punktene står i regjeringserklæringen til den sittende regjeringen utgått fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Da har vi store forventninger, spesielt når vi vet at statsministeren selv er en ivrig syklist. Og regjeringen sitter på makta og virkemidlene for å nå målene som den selv skisserer, så vi har grunn til å skru forventningene høyt.

Vi har hørt festtaler før, og den sittende regjering er ikke den første som har høye målsettinger på vegne av sykkeltrafikken. Det er ikke sikkert at punktene over er de som gir uttelling på meningsmålingene på kort sikt, og da gjelder det å ha politisk ryggrad til å bære mindre populære bører, i håp om at kortsiktig tenkning endres til langsiktig.

SLF har gitt sine utfordringer til regjeringen foran arbeidet med statsbudsjettet for 2007. Dette er virkemidler som omfatter så vel fysiske som administrative tiltak, men som både hver for seg og samlet vil legge forholdene til rette for økt sykling:

• SLF foreslår at det innføres 8% moms på sykler, samme sats som for kollektivreiser.
• SLF foreslår at sykkel eller kollektivkort gitt av arbeidsgiver fritas for inntektsbeskatning, tilsvarende som når arbeidsgiver betaler for arbeidstakeres bilparkeringsplass. Er ikke skattefritak for fri sykkel eller kollektivkort mulig, må fordelen av fri bilparkering på arbeidsplassen skattlegges.
• SLF krever at den lovede rammen til sykkelveger i Nasjonal transportplan sikres for 2007.
• SLF foreslår at det etableres en belønningsordning for kommuner som legger til rette for økt andel sykkeltrafikk og mindre bilbruk i byområdene, på samme måte som belønningsordningen for bedre kollektivtransport.
• SLF foreslår at sykling gjøres likeverdig med bilbruk i regler for kjøregodtgjørelse i staten.

Det blir spennende å se om regjeringen har ryggrad til å iverksette sin egen politikk.