Budsjettforslaget legger opp til at 150 mill. kr av Post 30 i 2010 skal brukes på tiltak for bedre gang-og sykkeltrafikk. NTP la til grunn 285 mill. kr per år.  Det som av regjeringen ble omtalt som en satsing på sykkel i NTP gjenstår med andre ord som en nedprioritering av sykkelsatsingen i 2010.

Behovet for sykkelveger langs riksvegnettet etter 1.1.2010 er på minst 1 100 km. Regjeringens forslag til budsjett 2010 innebærer et tempo der det vil ta minst 33 år før statens ansvar langs riksvegnettet er løst. Budsjettforslaget setter ned tempo på bygging av sykkelveger langs riksvegnettet.

Et sammenhengende hovednett i byer og tettsteder er det viktigste tiltaket for å nå målet om en sykkelandel på 8 % av daglige reiser. Budsjettforslaget innebærer bare 3 km med gang-og sykkelveger i byer og tettsteder i 2010.

Gang og sykkel utgjør over 25 prosent av de daglige reiser i Norge. I mange byer og tettsteder er den andelen nærmere 40 prosent. Disse to store trafikantgruppene bidrar til bedre folkehelse, miljø og samfunnsøkonomi. Det er urimelig at de mest miljøvennlige og samfunnsøkonomiske transportformene skal avspises med en så liten del av riksveginvesteringene, 2,9 %.

St. meld nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan forutsetter 1 171 mill. kr for perioden 2010-2013. Rammene er justert ned i Statens vegvesens forslag til Handlingsprogram for samme periode til 970 mill. kr. Det vil si at før planperioden starter er 200 mill kr, om lag 20 prosent, av midlene tiltenkt gang- og sykkeltiltak borte.

I Nasjonal transportplan var 4,8 % av Post 30, Riksveginvesteringer, tiltenkt gang- og sykkelveger. Forslag til Statsbudsjett 2010 tar utgangspunkt i et handlingsprogram der kun 4,0 % av Post 30 avsettes til gang- og sykkeltiltak.

Budsjettforslaget innebærer at bare 2, 9 % av Post 30 settes av til gang- og sykkeltiltak.

Syklistenes Landsforening er kritisk til denne ”forvitringen” av midler som Stortinget vedtok i juni i år. Vi krever at rammen for 2010 tilsvarer det som ble forutsatt i Nasjonal transportplan, 285 mill. kr.

Innen programområdet Gang- og sykkelveger ligger følgende tiltak: sikring av kryssingspunkter, overganger, underganger, fortau, trygging av skoleveger, bygging av gang- og sykkelveger og sykkelfelt. I tillegg kommer mindre strakstiltak som følger av sykkelveginspeksjoner. 

I følge Nasjonal sykkelstrategi er det viktigste tiltaket for å nå Stortingets mål om økt sykkeltrafikk et sammenhengende hovednett i byer og tettsteder. Kun en tredel av rammen på 970 mill. kr i planperioden 2010-2013 er avsatt til dette hovednettet. I 2010 vil det bare bli bygget 3 km med ny gang- sykkelveg i byer og tettsteder.

Hvis Stortinget ønsker å satse på sykkel som transportmiddel i byer og tettsteder må rammen generelt til programområdet økes betraktelig slik at mer midler kan brukes til en forsert utbygging av hovednett for sykkel, uten at dette skal gå ut over de andre gode tiltakene. Hvis dagens behov langs riksvegnettet skal dekkes i løpet av 16 år må minst 440 mill. kr investeres hvert år.

Tilrettelegging for mer sykling i Norge er den mest samfunnsøkonomiske og langsiktige investering som regjeringen kan gjøre. Syklistenes Landsforening oppfordrer komiteen til å ta ansvar for at Nasjonal sykkelstrategi følges opp og at investeringsnivået i planperioden økes til 440 mill. kr per år.

Staten overlater et stort ansvar for å satse på sykkel til fylkeskommunene fra 1.1.2010. Blant annet overlates et behov for omlag 2 200 km med gang-og sykkelveg lang det øvrige riksvegnett som fylkene overtar. Dette vil kreve investeringer på over 17 mrd. Kr. I tillegg kommer det behovet som allerede eksisterer langs det fylkeskommunale og kommunale vegnettet. Fylkene og kommunene sitter nå med hovedansvaret for å etablere et attraktivt og trygt hovednett for sykkel slik at Stortingets mål om økt sykkeltrafikk kan nås. En svak statlig satsing kan påvirke de prioriteringer som fylkene skal igjennom senere i år.

Syklistenes Landsforening mener at regjeringen med dette budsjettforslaget sender et dårlig signal til fylker og kommuner som ønsker å satse på sykkel. Behovet for investeringer i det vegnettet som fylkeskommunene overtar er enormt. Vi oppfordrer komiteen til å etablere en egen belønningsordning over Statsbudsjettet som skal støtte og stimulere de fylker og kommuner som ønsker å prioritere egne midler til å satse på sykkel. Ordningen bør være på minst 500 mill. kr per år.