Sykling som risikosport
Sykling som risikosport
Morten I Kerr, leder
Syklistenes Landsforening
Syklistenes Landsforening
Hetsing av syklistene har i det siste vært sjelden vare i Budstikkas spalter. Faktisk synes jeg avisen i vår har skrevet saklig og konstruktivt om sykling, både hva gjelder de åpenbare fordelene ved sykling og de mange utfordringene både bilister og syklister står overfor - all ære til avisen for dette!
Men med artikkelen "Real risikosport" 7. juli av Cecilie Norland er agurktiden tydeligvis over oss igjen, og syklistene er nok en gang fritt vilt. Norland beklager seg over at syklistene tør å sykle på Griniveien og tillater seg å hindre henne i å komme ubekymret ned Vollsveien, samtidig som syklistenes mangel på respekt for trafikkreglene får gjennomgå. Hennes konklusjon kan tolkes dit hen at alle syklister bør være søndags- og familiesyklister og helst befinne seg trygt inne på skogsbilveiene, langt unna hverdagens trafikk-kaos.
Sykling i skog og mark er vidunderlig rekreasjon og kan varmt anbefales! Men langt viktigere er det at sykkelen faktisk er et velfungerende og genialt transportmiddel som i stor grad kan erstatte bilen i hverdagen. Sykkelen har altså en funksjon som kan avhjelpe økende biltrafikk og manglende fremkommelighet.
Norland spør om hvorfor syklistene ikke benytter "gang- og sykkelstien som går parallelt med (Grini-)veien et godt stykke"? For det første utgjør denne delen ca ¼ av den totale strekningen mellom Røa og Haslum kirke - et godt stykke? For det andre må man krysse Griniveien to steder hvis man ønsker å bruke g/s-veien når man sykler fra Oslo - trafikksikkert? (Samtidig kan man bli lettere forvirret når sykkelruteskiltingen står langs hovedveien og viser at man faktisk skal sykle på den for å komme dit man skal). For det tredje er denne tilretteleggingen lagt til et område av Griniveien som er bredest og mest oversiktlig sammenlignet med resten av strekningen. Kan Norland fortelle oss hvor vi så skal sykle, og hvorfor det ikke er bedre tilrettelagt med sammenhengende g/s-vei? - Til alt overmål trekker hun frem at det er presumptivt fornuftige menn på de fineste syklene og ikledd farverike kondomantrekk som er gjenstand for hennes indignasjon der de "... frister tilværelsen klemt inntil bilistene." Har hun tenkt på at sykling av mange brukes som svært (tids-)effektiv trening i forbindelse med daglige arbeidsreiser - og at antrekket kanskje er tilpasset dette (og gjør syklistene godt synlige for andre trafikanter)? De færreste fortau og gang/sykkelveier er utformet med dette formålet i tankene.
Norlands beskrivelse av sykling langs Vollsveien kan sikkert stemme, denne veien er til tider sterkt trafikkert, smal, svingete og uoversiktlig. Men her er det altså ikke spesielt tilrettelagt for sykling annet enn i veibanen. Her må med andre ord bilister og syklister dele på det som er av plass. Man må ikke glemme at syklister også har rett til å komme fra Jar til Lysaker eller omvendt på lik linje med bilister. Syklister i veibanen oppfattes av mange bilister som en hindring, mens biler i kø oppfattes av mange syklister som en hindring. Sykkelen er et betydelig mer fleksibelt kjøretøy enn bilen, og manglende fremkommelighet kompenseres med adferd som av og til kan virke farefull for andre trafikanter. Syklistenes Landsforening oppfordrer for øvrig alle syklister å følge trafikkreglene, samtidig som vi jobber for bedre tilrettelegging som vil gjøre det mer attraktivt og tryggere å sykle.
Gjennomgående i Norlands artikkel fremheves det vanvittig farlige ved å sykle i trafikken i Bærum, blant annet med tall fra TØI, som hun sier taler for seg. Det disse tallene ikke viser er at skadede og drepte syklister faktisk har gått vesentlig ned siden midt på 90-tallet (SSB). Det er med andre ord blitt tryggere å være syklist i dag enn for ti år siden, til tross for den enorme veksten i biltrafikken. Tallene viser heller ikke de totale fordelene ved å sykle. All forskning viser at sykling har en enorm helsegevinst som langt oppveier risikoen som Norland beskriver. Miljøgevinsten er også betydelig.
Jeg vil derfor oppfordre Norland og de fleste andre i Asker og Bærum om å bruke sykkelen også i hverdagen: med flere sykler på veiene vil denne trafikantgruppen bli mer synlig, og bilistene vil venne seg til å ta de nødvendige hensyn. Flere sykler på veiene vil også øke fremkommeligheten for både kollektivtransporten og de som velger å fortsette å kjøre bil. God sykkelsommer!
Til toppen - Tips en venn!































