Niels Feerup leder det ambisiøse prosjektet som skal gjøre Bornholm til en av Europas fremste sykkeldestinasjoner. Her vet ett av de mange utmerkede sykkelskiltene. Foto: Trine Andersen Nedlagte jernbanespor er gjort om til sykkelveier og fører syklistene trygt, og idyllisk, fra sted til sted. Gjennom skogen er belegget som regel godt grusdekke. Foto: Trine Andesen

Sykkelparadis
Nå er Bornholm allerede et sykkelparadis. Syklistene kan ferdes trygt langs egne sykkelveier, mange av dem anlagt på nedlagte jernbanespor. Langs bilveiene er det egne sykkelveier eller rause sykkelmetere. Alt dette på ei svært idyllisk øy, med godt klima, gode strender og flott natur.

- Ser en på allsidighet, familievennlighet og kvalitet vil jeg allerede i dag plassere Bornholm i gruppen av de absolutt beste mål for sykkelferie, sier Thomas Krag, som har vært konsulent for Cykleprosjekt Bornholm og har syklet øya på kryss og tvers. Han har tidligere blant annet vært direktør i Dansk Cyklist Forbund.

- Utfordringen nå består i å utvikle forholdene, så de fortsatt kan stå distansen etter hvert som tilbudene blir bedre og bedre hos konkurrentene, sier Krag til På sykkel.

Omfattende sykkelenett
Rundt 15 prosent av de vel 500.000 som årlig besøker Bornholm, bruker sykkel. Av dem igjen er en fjerdel egentlige sykkelturister, det vil si at de sykler mellom ulike destinasjoner. De som sykler på Bornholm tar seg god tid. Over halvparten sykler minst fem dager i ferien, gjennomsnittet er 6,7 dager.

- Det er på den ene side øyas natur og turistvennlighet og på den annen side et omfattende nett av sykkelruter og selvstendige sykkelveier som trekker turister til øya. Det er lang tradisjon for å sykle når en ferierer på Bornholm, og mange velger å legge sin første egentlige sykkelferie hit, sier Krag.

Men alt kan gjøres bedre, og myndighetene på Bornholm har forstått at tilrettelegging for sykkel lønner seg.

- Hovedmålet vårt med sykkelprosjektet er å øke inntjeningen og sysselsettingen på Bornholm. Økt omsetning som følge av økt sykkelturisme vil gagne ikke bare turistindustrien, men også det øvrige næringsliv på Bornholm. Bedre tilrettelegging vil selvfølgelig også være en fordel for lokalbefolkningen, sier Niels Feerup til På sykkel.
I 2000 var omsetningen innenfor sykkelturisme beregnet å være til rundt 76 millioner danske kroner.

Miljø
Feerup trekker også fram de miljømessige fordelene ved å få turister til å bruke sykkel framfor bil.

- Vi får ned CO2-utslippene og behovet for bilparkeringsplasser vil gå ned både ved turistattraksjonene og overnattingsstedene, sier Feerup.

I dag har Bornholm 233 kilometer med merkede sykkelveier. Målet er å utvide nettet med cirka 200 kilometer, altså nær en fordobling.

Snaut halvparten av dagens sykkelnett, 104,5 kilometer, er skiltet som nasjonal sykkelrute og følger stort sett øyas kystlinje. Merkingen er uvanlig god. I hvert kryss står grønne sykkelskilt som viser hvor langt det er igjen til de ulike destinasjonene.

- Skiltingen er gjennomgående fin og øya har mange glimrende ruter og selvstendige sykkelveier. Der det kan bli bedre, er i kryss med bilveier, hvor det mange steder er hindre som er altfor vanskelig å komme gjennom for folk med sykkeltilhengere. Også i innfarten til byene, spesielt i Rønne, kan det gjøres mye, sier Thomas Krag.
Niels Feerup er enig. Han vil gjøre noe med de mange hindrene som avslutter sykkelstiene, og han sier arbeidet med forbedringer allerede er i gang i hovedstaden Rønne.

- Blant annet har vi som mål å gjøre det langt mer attraktivt langs havna, sier Feerup.
Han er også opptatt av at sykkelveiene har skikkelig dekke.
- Vårt mål er at sykkelveiene ikke skal ha dårligere dekke enn bilveien de går langs. Er dekket for dårlig vil syklistene velge bilveien og det oppstår mange farlige situasjoner. Det er til gjengjeld stor forståelse for at det kan være grusdekke gjennom skogen, hvor en ikke haster av sted, men gjerne bruker lenger tid på turen, sier Feerup.

Klassifisering
Det skal utvikles et system som inndeler sykkelrutene i lett, middels og krevende. For dem som undrer seg over dette siste, skal det tilføyes at de nordlige delene av Bornholm byr på kupert natur og til tider ganske tøff sykling.

- For hver av disse klassene skal det stilles krav til rutenes kvalitet med hensyn til dekke, bredde og stigning. Uansett klassifiering vil det bli stilt høye krav til trafikksikkerheten. Krysninger med vei skal sikres, og det skal kun være blandet trafikk, altså både bil og sykler, på strekninger hvor oversikt, trafikkmengde og bilhastighet gjør dette forsvarlig, sier Feerup.

Som et eksempel på arbeid som allerede er i gang nevner han bedre tilrettelegging for familier.
- Vi har fått tilbakemelding om at de merkede rundturene våre er for lange for familier. De er i dag på rundt 30 kilometer. Nå skal vi merke turer på 20 kilometer, sier han.

Vind
Syklistenes verste fiende på Bornholm er vinden. Den er til tider meget sterk. Men Feerup vet råd.

- Sidevinden langs kysten er til tider meget hard. Vi har derfor planer om beplantning som kan ta av for vinden, men den må ikke være så høy at den ødelegger utsikten for syklistene. Vi skal også gjøre rasteplassene mer attraktive ved å plante bærbusker av ulike typer, som syklistene kan forsyne seg av, sier Feerup.

Alt skal være gjennomført innen 2010. Når Feerup og hans medarbeidere sitt mål vil da tallet på besøkende som bruker sykkel i ferien ha doblet seg. Interessen for sykkelferie er allerede sterkt stigende. Hele 30 prosent av henvendelsene til turistinformasjonen i Rønne dreier seg om sykkelferie - og mange av henvendelsene kommer fra nordmenn.

Til toppen - Tips en venn!