Informasjonsdirektør i Samferdselsetaten i Gent, Yves De Baets, har et krystallklart mål og fokus når det gjelder byens satsing på sykkel som transportform:

- Det handler ganske enkelt om å gjøre byen levelig for de som bor her. Vi har innført egne ”levelighetsmål” som sier oss hvilke tiltak i byplanlegging som skal til for at innbyggerne trives. Fravær av biltrafikk og satsing på sykkel og gange er av de viktigste enkelttiltakene som bidrar til dette, sier han.

Det jeg selv opplevde som mest positivt ved å være syklist i Gent, var det nærmest totale fraværet av aggressivitet, særlig fra bilistenes side. Det hører med til sjeldenhetene at man blir tutet på når man sykler i byen. – Faktisk er det slik at det ikke er sosialt akseptert å tute på syklister. Da blir du sett på som en bølle av alle, sier en smilende De Baets.

 

Belgia har satset lite på sykkel før, noe som vanskeliggjør utbyggingen. Et svært effektivt grep som har lave kostnader er å tillate sykling i begge retninger i enveiskjørte gater.

– I over 90 prosent av disse gatene er det lov å sykle i begge retninger. Vi opplever knapt ulykker på disse strekningene, kanskje fordi både syklister og bilister er ekstra oppmerksomme, sier De Baets. Et annet virkemiddel har vært å gjøre gatene smale og snirklete. Lavere fart i kronglete gater fører til færre ulykker, og færre bilister ønsker å kjøre der.

 

Da man først bestemte seg for å satse på sykkel, skjedde ting raskt, og man har brukt mye tid og penger på å informere om satsingen. For at brukerne ikke skal få for høye forventninger, og dermed bli skuffet om det skjer forsinkelser, venter man med å informere til etter at anleggene er ferdig. I Gent satser man betydelige beløp på kampanjer, som har til hensikt å fremheve alt det positive rundt sykling, og heve statusen til sykkel som transportform. Ganske ulikt Norge hvor de mest toneangivende kampanjene stort sett dreier seg om farene ved å sykle og at det er viktig å bruke hjelm.

En annen ting man har gjennomført med stor suksess i Gent er innføring av bilfrie soner. I den indre bykjernen er det trikk, buss og syklister som dominerer. Sentrum av Gent er faktisk det største bilfrie by-området i hele Belgia. Det kan gis tillatelse til å kjøre i byen, men dette er forbeholdt de som har en god grunn, som for eksempel varetransport og det må skje på visse tider av døgnet.

Rundt sentrum av byen er det anlagt undergrunns bilparkeringsanlegg ved naturlige knutepunkt. Kommunen eier selv mesteparten av disse anleggene.

- Dette gir oss både kontroll over parkeringssituasjonen i byen og gode inntekter, sier De Baets.

Byens parkeringskapasitet er fryst til 1997-nivå, noe som betyr at man fjerner plasser på bakkenivå når nye anlegg bygges under jorden.

Byens sentralstasjon er et kollektivknutepunkt som binder sammen tog, trikk og buss, og er sete for byens største sykkelparkering. Her parkeres om lag 5 000 sykler pr. dag. Nå skal det bygges et eget sykkelparkeringsanlegg for imponerende 11 000 sykler i et undergrunnsanlegg, i umiddelbar nærhet til perronger og holdeplasser rundt togstasjonen.

 

Langt på vei er man enige i sykkelplanleggingsmiljøet om hvilke virkemidler som er effektive. Det går mye i de samme løsningene: mer og bedre sykkelparkering, flere kilometer sykkelvei, sammenhengende nett osv. Det som ofte mangler er fremdrift og innsatsvilje, og ikke minst en overbevisning om at man kan lykkes og komme langt på forholdsvis kort tid. Gent er i så måte en klar inspirasjon.