Forza Sicilia
Sicilia er kanskje ikke det reisemålet man først tenker på når man skal planlegge en sykkeltur til utlandet,  og øya er også et mer utfordrende alternativ enn flere andre reisemål i Europa.
Av Olav Rokseth, 06.01.2005 14:07
Sicilia (landskap)

Mye av landskapet på Sicilia er tørt, men vakkert, som her på veg mot Cesaró. Foto: Olav Rokseth Bilde


Sicilia (by)

Mange av landsbyene kan virke grå utenpå, men vise seg å inneholde kulturelle severdigheter, som for eks. Castiglione. Foto: Olav Rokseth

Og selv om Sicilia ikke kan skilte med de samme legendariske vakre landsbyene og det duvende landskapet som for eksempel Toscana, har øya absolutt andre kvaliteter å by på. Den fremste av disse er de vennlige beboerne (med unntak av bussjåfører - mer om det senere). Spesielt i de turistfrie landsbyene innover på øya ble vi møtt med en befriende nysgjerrighet og hjelpsomhet.
 
Vennlighet 1
Vi sitter på en vinrestaurant i landsbyen Castiglione og venter på maten. Ved nabobordet sitter fire middelaldrende sicilianere fra kystbyen Catania og spiser og drikker godt. De storkoser seg, ler mot oss og vi inviteres til å smake vinen. Vi kommer i prat, og inviteres sporenstreks til hjemstedet deres i helgen. Det skåles, det lees på nytt, den norske baccalao skrytes opp i skyene og vi vinkes avgårde når vi triller ut av plassen.
 
Vennlighet 2
Jeg skal ta noen bilder av to middelaldrende kvinner på veg ut av Castiglione. Den ene reiser seg, kommer fektende mot oss og jeg lurer på om vi har fornærmet dem. Nei da, hun vil bare prate; i rasende fart og med tydelig kroppsspråk. Vi forstår litt italiensk, men kombinasjonen av den særegne sicilianske dialekten og kvinnens tempo gjør at vi ikke får med oss stort. Uanfektet fortsetter hun samtalen i flere minutter, høyrøstet, leende og veivende med armene.
 
Vennlighet 3
Vi ankommer den lille landsbyen Cesaró, og spør i rådhuset om det er noe hotell på stedet. Mannen forklarer hvor det er, og legger så til: "Men hvis det ikke er plass der, kom gjerne tilbake, så ordner vi et eller annet privat for dere".
 
Vennlighet 4
Vi spiser middag på en restauranten MZ i Cesaró. Neste dagen skal ruten gå ca 400 høydemeter og 18 kilometer opp i nasjonalparken Nebrodi.  Ettersom jeg sliter litt med formen, spør jeg mannen i kassen om det finnes noe transportmuligheter for meg og sykkelen min, for eksempel drosje. "Det ordner vi", får jeg til svar. Neste dag kjører han meg opp i den vakre nasjonalparken, og vi har en trivelig prat om mafiaen (som han mener er sterkt overdrevet), Berlusconi og jordbruket på Sicilia. 18 kilometer senere spør jeg hva han skal ha for turen. "Ingen ting", sier han og veiver avvergende med armen.
 
Vennlighet 5
Da jeg skal sette sammen sykkelen første dag, virker ikke giret, som antagelig har fått seg en smell under flytransporten. Ekspeditøren i nærmeste butikk kommer ut og ser på sykkelen, skriver ned en adresse i nabobyen og ringer etter en drosje for meg, samtidig som han trekker på skuldrene; det er siesta. Og verkstedet viser seg å være stengt. Men etter litt iherdig ringing kommer det en søvnig reparatør ut, drosjesjåføren forklarer ham mitt dilemma, og sykkelen fikses på et kvarter - til 40 kroner.  
 
Laaangsomt
Et annet positivt trekk ved Sicilia er langsomheten. Det kunne riktignok være en utfordring når vi satte oss sultne ned i en restaurant, spesielt i de mindre turistifiserte områdene. Til gjengjeld ga det oppholdet vårt en spesiell ro. Kanskje denne langsomheten er en delforklaring på Sicilias relative økonomiske tilbakeståendehet, men vi tipper at frekvensen av stressrelaterte sykdommer er langt lavere på øya enn for eksempel i Milano-området. Spesielt var det artig å se hvordan eldre menn benket seg sammen over et slag kort, en flaske vin eller noe godt å spise.

Utfordrende
På Sicilia kan du velge mellom å sykle slake ruter langs kysten eller bakkede innover på øya. Vi valgte sistnevnte, og må si det som det er: innlandet i Sicilia er for de mer erfarne sykkelturistene. Det skyldes flere forhold. Ett av dem er de mange og lange oppoverbakkene. Et annet er at forholdene ikke er lagt spesielt til rette for sykling, slik at du selv må vurdere deg fram til de beste reiserutene. Det bugnet heller ikke av sykkelbutikker og verksteder der vi syklet, slik at det kan være lurt å ha med f. eks. lappesaker, ekstra slange og dekkspaker hvis uhellet skulle være ute.

Busstransport av sykkel var også en utfordring. Til tross for masser av plass under bussen hadde sjåførene i de to tilfellene der vi trengte transport en uvanlig sterk motvilje mot å ta med syklene, og de ga seg først etter flere standhaftige diplomatiske framstøt. En annen grunn til at det kan være lurt å forberede seg godt til turen, er at det var stor forskjell på landsbyene. Noen var inntagende, mens andre var slitte og grå.

Fine ruter
Hvis du har base i Taormina eller GiardiniNaxos på nordøstkysten, er middelalderbyen Castiglione verdt et besøk, den ligger på en liten fjelltopp ca. 25 km kilometer fra Taormina. Castiglione-områder et forøvrig kjent for sine gode viner.

En annen fin dagstur er nordover (og oppover) til landsbyen Roccafiorita, som med sine trange smug, borg på toppen og få turister absolutt er verdt et besøk.
 
Taormina selv er en sjarmperle med fin arkitektur fra antikken og romertiden, trange smug, masse spisesteder og artige suvenirbutikker. Pluss mange turister. Fra Taormina har du også kjempeutsikt til Etna og til kyststripen. Du bør absolutt sykle videre opp til Castelmola som ligger to kilometer og ca. 200 meter høyere enn Taormina. Her får du en enda mer fantastisk utsikt både mot innlandet og havet, og på toppen ligger det noen festningsruiner der det er et spektakulært falke- og ørneshow.
 
Selve landskapet innover på øya på nordøstkysten er mer karrig, i alle fall på høsten da vi syklet, men har allikevel sin sjarm. Fikenkakturplanten er med å bidra til dette; pass bare på å være forsiktig hvis du skal plukke en frukt; de er innsatt med masse syltynne pigger som er et herk å få ut av huden.

Villhester
En annen rute vi vil anbefale på nordøstsiden av øya, er gjennom nasjonalparken Nebrodi. Vi tok bussen til middelalderbyen Randazzo, og derfra syklet vi 36 kilometer via Bronte til Cecaró . En asfaltert veg går på tvers av parken mellom Cesaró og kysten, Vegen krysser en til tider steinete skogsbilveg som går på langs gjennom parken. Denne ruten er skiltet, så det er lett å finne fram, men vi vil allikevel å ha med et detaljert kart. Vgi fikk beskue flotte, halvville hester i området. Parken har også mye bøketrær, og vi var hele tiden omgitt av en spesiell intens og frisk lukt. Flere steder er det åpent lende, med flott utsikt nedover til nordkysten og helt ut til de eoliske øyene.

Lava
Vulkanen Etna er med sine 3.350 meter Europas høyeste aktive vulkan. Den besøkes av mange turister, men siden utbruddet i 2002 er det ikke lov å gå helt til toppen. En fin, men særdeles krevende rute, er å sykle oppover nordsiden av Etna fra Linguaglossa. På toppen har lavastrømmen sperret vegen, men det er mulig å sykle eller trille over lavabeltet og fortsette turen videre bortover og ned igjen.

Slakere sørover
På Sykkels fotograf Terje Agnalt syklet en desember for noen år siden sørover langs kysten fra Catania og helt til Palermo. Denne ruten er behagelig å sykle med slake strekninger. Ruten går gjennom store, flate landbruksområder, og landskapet var ganske grått på denne årstiden. Også langs denne ruten varierte landbyenes attraksjon..

Eruptivt
Sicilia tilbyr mange flotte bademuligheter, og bare ved Naxos og en taubanelengde ned fra Taormina ligger det innbydende små viker. En spennende utflukt går til de eoliske øyene, en vulkansk øygruppe som ligger nord for Sicilia. Her er det fine bademuligheter og idylliske små landsbyer. Reiser du tilbake om kvelden fra Stromboli, som ligger lengst ute av øyene, vil du se små rødglødende lavautbrudd fra fjelltoppen flere ganger i timen. Det finnes utenlandske turoperatører (se faktaramme) som legger deler av sykkelturen til øygruppn.



Til toppen - Tips en venn!