-  De politiske programmene viser – med få unntak - at ingen har skjønt at de har ansvaret for om vi skal få bedre sykkelveger i Norge, sier generalsekretær i Syklistenes Landsforening, Rune Gjøs.

Stort ansvar – liten kunnskap
Fylkene har fått ansvaret for 20.000 kilometer veg i løpet av siste valgperiode. Det betyr at de fire neste årene blir vesentlige for om syklistene i Norge skal få bedre forhold.  Etter forvaltningsreformen som ga fylkene mer ansvar, veltet også staten et investeringsbehov for nye sykkelveger på om lag 20 milliarder kroner over på fylkene.

-  Nasjonale mål er vedtatt – men skal de nås må det følges opp både av fylkene og kommunene. De politiske programmene fra fylkespartiene viser stort sett en mangel på forståelse.  Og uten politikere som vil prioritere sykkel, så ser det mørkt ut, sier Gjøs.

Best og dårligst
Ingen partier kan utpekes som det beste sykkelpartiet generelt. Til det er forskjellen for stor mellom fylkene.  Det er få fylkesprogram som har en skikkelig omtale av sykkel som transportmiddel. Det er en gjennomgående mangel på forståelse og kunnskap om sykkelens rolle i våre daglige reiser, og det potensial som ligger i å få flere til å sykle. De fleste programmene omtaler sykkel generelt og konkretiserer i liten grad ambisjoner, mål og tiltak for sykkelpolitikken.

-  Gjennomgangen viser at Syklistenes Landsforeningen har et stort ansvar for å gi fylkestingene nødvendig sykkelfaglig kunnskap, sier Rune Gjøs.

Høyre er det eneste partiet som får toppkarakteren 6 (Rogaland), og Venstre får karakteren 5 i to fylker (Akershus og Nordland), mens begge partier får karakteren 1 i Hedmark.  SV oppnår også karakteren 5 i ett fylke (Hordaland).

Fakta om sykkel og sykkelpolitikk:

• Regjeringen har et mål om en sykkelandel på 8 prosent innen 2019. Det langsiktige målet er 10 prosent.    
• Andel sykler i bruk som daglig transportmiddel synker. (5 prosent i 2005, 4 prosent i 2009)
• Investeringsbehovet for sykkelvegene i fylkene er på minst  20 milliarder kroner (2007-kroner)
• Investeringsbehovet i kommunene kommer i tillegg.
• I Nasjonal sykkelstrategi pekes det på at det viktigste tiltaket for å øke andel syklister er et sammenhengende sykkelvegnett.
• Ingen byer og tettsteder i Norge har et sammenhengende sykkelvegnett.
• Syklistenes egen undersøkelse viser at syklister opplever dagens tilrettelegging for syklister som dårlig.
• Enkelte unntak, som Kristiansand, Tønsberg og Kongsberg, viser at lokal tilrettelegging fører til en stor økning i antall syklister.

Det faglige grunnlaget for vurdering av partienes fylkesprogram:
SLF har tatt utgangspunkt i Nasjonal sykkelstrategi og vurderer programmene ut i fra hva de sier om: 

Sammenhengende hovednett for sykkel. Det vil si planlegging og bygging av et sammenhengende hovednett for sykkel, forsert utbygging av dette nettet og innføring av finansieringsordning for å stimulere bykommuner til økt satsing på 

Andre tiltak: Bedre drift og vedlikehold av sykkelvegnettet, trafikksikkerhet spesifikt for syklister, samspill i trafikken, sykkelparkering, sykkelturisme.

SLF  har vurdert om programmene sier noen om utbygging av sammenhengende nett for sykkeltrafikk og andre tiltak. Vi har vurdert om programmenes omtale er generell eller om det er gitt konkrete/forpliktende tiltak, og deretter satt en karakter.

Følgende partiers fylkestingsprogram er vurdert: Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkepart, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forutsetningen for vurderingen har vært at programmene har vært tilgjengelig på partienes nettsider.

Karakterskalaen ser slik ut:

Særdeles bra: 6
Meget bra: 5
Bra: 4
Mindre bra: 3
Lite bra: 2
Stryk: 1